Når nettene blir lange

I dag hadde vi en halvambisjon om å komme oss ut i fjellet, men det begynte å gå skeis allerede i går da Leia og jeg hadde bestemt oss for å teste sparken. Leia fikk på selen og hun var så oppspilt som bare Leia kan være. De andre var veldig skuffet over at bare Leia fikk være med, men vi kom oss ikke en gang ut av gaten før vi måtte gi opp. Det var for mye grus til at vi fikk fart på meiene så det ble en meget kort tur.

I morges våknet vi litt for sent, og grunnet Ninas lov - uhøvelige ting skjer alltid på upassende tidspunkt måtte vi bare krype til korset og bruke tiden i byen for å erstatte kjøleskapet som plutselig bestemte seg for å ta kveld. Da ble det ingen tur på fjellet i dag heller.

Med alle de virtuelle hjelpemidlene finner man fort ut at veiene til Rom er mange. Noen trener hver helg året igjennom på en eller annen måte. Noen trener hver dag. Andre trener i skippertak. Jeg tror treningspausen vår har vært stort sett bra. Når det er sagt er vi helt klare på at skal man hevde seg på jaktprøver over tid krever det både en plan og tid. Planen skal vi snekre sammen og tiden den finner vi.