Å være excellent

Vi var på utstilling i går - i forhold til forberedelsene gikk det vel helt greit. Vi fikk løpetid og dåp på tåpen av forberedelsene og vi møtte ikke spesielt godt forberedt så det var helt greit. Dommeren gav generelt lave vurderinger, men kanskje er det slik at ikke alle hundene er så perfekte som vi tror?

Men noen betraktninger gjør man seg. Jeg var veldig fornøyd med at Sam har høyeste premiering fra før. Da er det lettere å stole på at vurderingen som ble gjort i går var en manns verk. Jeg har stor respekt for de som ofrer egen fritid og egen hund for å vurdere andres hund.

En annen ting er at de fleste jegere vil påstå at man parrer primært for jakt og på jaktlige faktorer fremfor eksteriør og når man gjør det vil man før eller senere få noen hunder som kanskje ikke når helt opp når eksteriøret skal bedømmes. Det er helt greit.

Men man må aldri miste av syne at en rase er en rase grunnet de rasetypiske egenskapene som både går på eksteriør og bruk.

Hvordan gikk det i går - Sam fikk Very Good - men jeg vet at han er excellent. I går så dommeren bare noe annet enn det jeg så og neste gang møter vi forberedt!

Å være innenfor

Jeg har fra tid til annen "spionert" litt på trekkhundmiljøet - i form av at jeg har kost meg med bladet "hundekjøring" og fått litt innsikt i en annen verden hvor hund i enda større grad er en livsstil enn i fuglehundmiljøet.

I helgen var jeg så heldig at jeg traff noen hundekjørere. En ting var at jeg var imponert over den enorme kunnskapen disse besitter og dedikasjonen, men vi fremsto som noviser til sammenligning som bare har to hunder. De som hadde 20 hadde jo ganske få. Det var greit å kunne være helt ærlig på at man ofrer en del for det livet man har, men det er greit så lenge man liker det.