Det var dette med vinter

Det er deilig å være fuglehundeier om høsten, men jeg innrømmer da vi tråkket i de verste myrene at jeg savnet snø og skiene mine. Ja, jeg som har hatet ski og som alltid hadde "vondt" i magen når vi hadde skidag på skolen gikk og gledet meg til kalde vinterdager med ski og hvite ryper, fuglehunder i stand og lykke.

Så ble det vinter, jeg la i vei på trening, det var dritkaldt, ikke var det skiføre, men vi hadde en fantastisk tur og jeg innrømmer at jeg savnet ikke høsten. Det var først dagen etterpå da vi diskuterte dekken på vei til jobb, jada det hender at vi diskuterer fuglehunder hjemme, at jeg kom på at pattene. Jeg hadde ikke skjenket pattene en tanke. Jeg hadde vært levende opptatt av potene til Leia, men pattene som jeg vernet så om forrige vinter, de var helt ignorert. Det gikk bra, men jeg fikk en påminnelse om at vinterfjellet spøker man ikke med og det finnes egne forhåndsregler. Nå er det å passe på de edle delene til Sam også. Jeg gikk derfor rett inn til min kollega da jeg kom på jobb for å fortelle henne at  hannhunden hennes ønsket seg trikot til jul. Jeg vet ikke helt om Morris er helt enig, jeg er ganske overbevist om at han heller ønsket seg griseører.

I går da jeg gikk til en venninne lå grusen over hele gangstien og jeg så ganske mørkt på sparkingen denne uken. Heldigvis er ikke gatene så gruslagte her vi bor så jeg og de yngste jentene fikk oss en flott tur i dag også. De får løpt og vi får jobbet med samarbeidet oss i mellom. Det er godt å komme seg ut. Vinteren er en uteårstid, den også.