Hofter til bekymring og nye og gamle refleksjoner rundt avl.

Hos nyfødte er hoftene noe av det som sjekkes på den først legekontrollen 3 dager etter fødsel. Dette for å avdekke de som har ekstra risiko for hofteleddsdysplasi.

Hos hunder er HD et stort spøkelse og enda større samtaleemne. I de senere timene kom det også opp på årsfesten i lokalavdelingen vår. Det er mange meninger om avl, og ikke minst er det mange meninger om HD. Man ser helt klart at det er en sterk sammenheng med HD hos foreldrene og HD hos avkom. Men hvor mye er miljø? Hvilke miljøfaktorer gir HD.  Men hvor mange hunder plages av sin HD? Skal hunder med HD ekskluderes fra avl og hvor mye av de jaktlige egenskapene tåler en rase å tape og det for de perfekte hoftene? Hva med alle de hoftene som aldri blir røntget? Ja, for er man på fuglehundforumene på facebook ser det ut som alle røntger hundene sine. Sannheten er at dersom man går systematisk gjennom dogweb som er registreringsverktøyet til norsk kennel klubb er det forbausende hvor få som røntger hundene sine i forhold til hva du får inntrykk av i dedikerte fuglehundforum.

Jeg har før reflektert en del rundt avl. Vi ser først og fremst på gemytt og de jaktlige egenskapene. Vi ser etter hunder vi selv ville ønsket å ha i hus. Så ser vi på statistikkene til hunden og særlig ser vi på antall fugl den har funnet i konkurranse med makker. Så ser vi på helse - hos breton vil det primært si hofter og på engelsk setter snakker vi om både hofter, hjernesvinn(CL)-status og om den har gen for øyesykdommen PRA. En hund med dårlig gemytt er lite verdt - ikke vil vi forholde oss til den, ikke vil vi at den skal være med våre hunder og ikke vil vi selge dårlig gemytt videre. Vi verdsetter dresserbarhet - vi ønsker å få til hunden og vi ønsker at andre skal få til hunden. Det er mange som mener at man skal avle for førstegangseiere. Jeg vil heller si at man skal avle hunder som alle kan få til med en helhjertet innsats. Man kan få en hund som er tilnærmet ferdig fra naturens side, men man risikerer også å få en rådiamant som krever betydelig innsats.Ingen av oss er utstillingsfanatikere, men vi synes det er stas med en pen hund og at den er rasetypisk er heller ikke å forakte. Har man flere hunder som dekker opp alt foran, kan man velge og vrake og da velger man selvfølgelig den hunden som har de beste helsemessige leveutsiktene. Misforstå meg rett, vi vil aldri forsøke å avle frem syke individer. Men vi vil aldri velge en hund man tenker blir 15 år istedet for en som blir 12 om man tror at den som blir 15 blir en dårlig jakthund.

Hvor jeg vil med hele resonnementet? På ny har jeg rotet meg inn i en HD-debatt, egentlig handler mitt bidrag om HQ som er bretonklubbens hofteverktøy. Dette er som sagt et tema mange mener mye om. Jeg ønsker meg først og fremst en utmerket jakthund, men det er ingen bakdel at hoftene er bra i tillegg.