Dere har gjort det bra med hundene forstår jeg

Vi var på et meget trivelig kaffebesøk og siden vi også er facebookvenner sa vedkommende det som står i overskriften. Vi var skjønt enig i at han hadde rett i det. Så ble det litt snakk om hva som måtte til for å få premie og da blir det alltid enda litt mer imponerende med premie.

Det var to av prøvestartene jeg var på hvor hele partiet hadde sjanse på fugl. Den ene gangen kom hele partiet ned med premier. Partiet besto av Leia og Cali. Det høres mye mer imponerende ut at paritet hadde 100% premiering enn at to hunder på partiet fikk premie. Den andre gangen kom Sam og Cali ned med hver sin 3. premie og Leia reiste seg langt bort fra sin premie. Frisk skal hunden være.

For å få premie er det en gang sånn at man må ha sjanse på fugl. Det var fortvilende å se en av de flotte unghundene med utrolig trykk gå slipp etter slipp uten sjanse på fugl. Dette til tross for at vi så veldig mye fugl. Det handler litt om marginer i denne aktiviteten.

Dess mer vi pratet om premier dess mer fornøyd kjente jeg at jeg ble. Det er fort slik at vi er veldig opphengt i 1. premier. Petter Northug har vel ikke gjort det bedre i så henseende etter at han dømte 2. plass til 1. taperplass. Jeg snur litt på det. For å få premie må hunden ha gjort ganske mange gode ting.

Vi skulle ønske at vi hadde utrolig mye mer fugl på hundene før prøvene, men tiden og fuglene var ikke på vår side, så med det spinkle treningsgrunnlaget i fugl vi hadde har vi gjort det veldig bra. Leia som fikk 1. AK skog på første start i høst hadde ikke hatt et rent fuglearbeid i høst før hun stilte på prøve. Det er ikke nødvendigvis vår stil å bruke prøvene til å sosialisere hunder eller på å monitorere dem i fugl, men slik ble det litt i år. Vi klapper oss litt på skulderen og sier at vi har lagt et bra treningsgrunnlag dressurmessig. Og jeg var ikke rent lite stolt da dommeren kunngjorde at av alle på partiet var det den yngste hunden, nemlig Sam, som hadde den best dresserte stoppen i fugl. Jeg skal ikke ta æren for stoppen, men jeg har tross alt gitt han mat, luft og kjærlighet i motsatt rekkefølge. Vi hviler litt på laubærene - vi har gjort det bra med hundene. Klapp på skulderen for oss.

Man skal ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv. Min far siterte Øverland når  han mente det var på sin plass, og det hente det var på sin plass. Jeg traff en leser en gang som sa hun hadde vært så fornøyd med å finne en blogg om bare engelsk setter, men så ble det mer breton etter hvert.

Jeg postet et innlegg om at mor til vår store breton Sam var parret med en amerikansk hund og det gikk ikke lang tid før noen hadde kommentert "Bra at noen nærmer seg/ våger å avle på tilnærmet reine amerikanske linjer. Da først får vi se hvordan de virkelig er." Man kan kalle det paranoia, men jeg tok det ikke spesielt bra opp.

Generelt vil jeg si at det mest tiltalende med breton som rase er at rasen er så liten at alle unner hverandre den minste suksessen som er. Uten at andre gjør det bra har man ingen å konkurrere med og avle på. Andres suksess er absolutt å foretrekke. Dette skyldes absolutt at bretonlandskapet er overskikkelig fordi det er så få. Men i breton som andre steder diskuteres det høyt om importer. Diskusjonen gikk om jeg har forstått det riktig hardere før og man skilte hardt mellom europeisk og amerikansk breton.

Jeg eier en halv breton, riktignok er det ganske mye amerikansk i den halve jeg eier. Jeg må si at det er en tiltalende hund. Jeg har dressert mer amerikansk breton enn mange andre tør å innrømme at de har. Jeg har hatt mine klamme hender over importen som Jon hentet fra USA. Denne har jeg dressert helt selv da vi er et veldig godt team. Den første bretonen jeg så var også helamerikansk import. Locar's shooting star Zela åpnet øynene mine for denne rasen. Hva var det som imponerte meg så mye. Hun lå der som et slakt og når hun fikk beskjed fra eieren gjorde hun det hun fikk beskjed om så la hun seg ned for å slappe av.

Cali har et flott gemytt, god helse og er en god  viltfinner. Det er vel det de fleste ønsker i sin hund.

Meget innholdsrike uker

Det har vært innholdsrike uker. Vi har fått premier på alle hundene. Høyeste valør på Sam og Leia. Cali gikk for 1., men var en reis unna. Andre dag er jeg usikker på hva hun hadde fått om dommeren hadde sett fuglen som flere hørte. Hun hadde reis og hun hadde absolutt akseptabel ro.

Det jeg husker best er likevel da jeg full av melkespreng og med noe lavt blodsukker gikk meg fullstendig tom i myra etter en meget lang dag. Da var ikke jaktprøver gøy lenger og siden det har jeg ikke klart å få opp gløden til tross for utrolig positive opplevelser i marka.

Det er en gang slik at det er en tid for alt og jeg har innsett at spedbarnstiden kanskje ikke er den tiden da man prioriterer jaktprøver fremfor "alt" annet. Det er andre viktige ting som teller inn i det totale regnskapet. Jeg fikk ikke barnevakt og måtte trekke Leia fra første planlagte VK-start så får vi se hva det blir til i det store Sør-Norge senere i måneden.