lørdag 16. mars 2013

Å være utenfor

Det var jaktprøvedebut i Finnmark denne vinteren. Først ut var Børselvprøven, hvor Leia og jeg tok premie i fjor og hadde en fabelaktig 2. dag ute i fjellet uten fugl, men hvor Leia gikk opp mot det potensialet som skulle gjøre at jeg følte at vi hadde en verdig vinner av Arctic cup 2012. Det høres ut som det er litt sånn i år også - lite fugl, ryktene skal dertil ha det til at det er nok rein noe som igjen innskrenker de terrengene hvor man kan og bør arrangere prøve.

Dette som de siste årene har vært en så stor del av planlegging av vinter og høst er nå litt utenfor radaren. Jo, spurte du meg i november så hadde jeg sagt at selvfølgelig stiller vi i Børselv med minst to hunder - og sannsynligvis bare to, men vi stilte med ingen. Det var andre ting som ble prioritert og ikke minst har vi ikke fått trent hundene nok til at vi er komfortable med å stille.

Så i dag tok jeg ikke skiene fatt på Børselvfjellet, men dørstokkmila ut i nærområdet med barnevogn og Cali i bånd. Det ble til at jeg bandt Cali fast i en container for å gå inn på butikken. Jeg hørte at Cali var lei seg da jeg gikk, men når jeg kom ut var Cali søkk vekk. Pulsen steg til uante høyder. Ikke minst - hva ville Jon si. Hvordan idiot ville ta meg seg Cali? Og hva ville de gjøre med henne? Men når jeg kom bort til "åstedet" hadde Cali krøllet seg pent sammen og lå og småfrøs litt i snøen. Gjett om man plutselig var superfornøyd med Cali. Det er jo dette man vil ha - en hund som kan slappe av selv om den blir satt igjen. Jeg hadde kjøpt et ben til Cali og dette bar lystapportøren hele veien hjem til tross for at hun møtte flere hunder også en løs. Hun har mange gode kvaliteter.

Jeg leste også en blogg til ettertanke om de som lå sist i Finnmarksløpet - det å delta gjelder i høyeste grad.

Ei som har deltatt er søsteren til Sam. 1 UK sist helg og vi gratulerer. Det minner meg om en prestasjon lik en engelsk setter jeg kjenner. Jeg er sikker på at det er en hund vi vil høre mer om. Vi følger med, selv om vi er litt utenfor for tiden.

fredag 8. mars 2013

8. mars - den store tispedagen

Det er kvinnedagen og i hjemme hos oss er eggstokkene i stort flertall, uten at vi tar helt av av den grunn. Jeg leste i går en artikkel om noen hundekjørere, hvor han kjørte så lenge barna er små. Det er vel noen kvinner som har sagt det om fuglehundsporten også - det var han som stilte så lenge barna er små.

Jeg har innsett at denne jaktprøvevinteren ikke blir den helt store. Vi har fått noen turer. Det har vært fugl i lufta. Vi kunne helt klart ha dratt premier og vi har dressert og vi har trent kondisjon, men tiden, tja, det er mye som skal prioriteres. Jeg har allerede begynt å planlegge høsten. Hvordan få mest mulig tid til hobbyen vår? Kanskje må permisjon og ferie omrokkeres noe. Så har jeg begynt å tenke fram mot vinteren 2014. Det er ikke så nøye hvem av oss som stiller. Det som er viktig er at hundene har en god utvikling og vi med dem.

Det tok 13 dager fra fødsel og til jeg var i hundetreningen igjen. Da hadde vi en fantastisk økt jeg og Cali - dagen etterpå var ikke økten like fantastisk - kanskje gikk jeg altfor fort frem og la inn for mye provokasjon. Svaret er helt klart ja - har man tenkt at man gikk for fram, så gjorde man faktisk det.  Det blir spennende å se om Cali holder roen til å konkurranse i voksenklasse.

Vi får stadig spørsmål om ikke fire hunder er for mye. Jo, det er det. Jeg anbefaler det ikke til noen. Men å kvitte seg med noen sitter meget langt inne. Det er bedre å tenke seg hardt om før man skaffer seg hund, for det å kvitte seg med en er vanskeligere enn å skaffe seg en.

Dette innlegget var egentlig ment som et innlegg til kvinnedebatten, men jeg ser at kvinndebatten forsvant noe. Uansett var det en spesiell kvinnelig fører jeg hadde i tankene når jeg satte meg ved tastaturet i dag. Jeg hadde gleden av å gå med en irsk setter og hennes rutinerte fører og ingen har lært meg mer under en prøve enn henne. Det var en ro i føringen og kjærlighet til sporten som var helt unik. Det er ingen reel konkurranse i kvalitet og slik tar man kanskje bedre vare på hverandre, men jeg husker jeg gikk ned fra fjellet den dagen og tenkte at slik vil jeg bli. Lykke til alle som får delta på jaktprøver i vinter og forsøk å være gode forbilder for hverandre. Det er sånn sporten går videre.

lørdag 2. mars 2013

Flokkutvidlese: denne gangen noe helt nytt

Nå er det sikkert noen som lurer på hvordan rase som kom i hus denne gang, men vi er skjønt enig - fire hunder er for mye. Når det er sagt er det ingen som vi ønsker å kvitte oss med.

Flokkes nye tilskudd er nydelige Mathea Johanna. Godjenta har flyttet hjem og hun ble møtt med stor entusiasme fra hennes firbente venner. Det er vanskelig å si hvem som var ivrigst, men alle syntes dette nye var spennende. Det gjør forsåvidt vi også. Den som merker forandringen best er nok  Cali som til de grader har vært "min" hund. Men nå begynner ting å komme litt mer i gjenge og Cali fikk være med på Matheas første trilletur og syntes det var stas. Vi hadde ikke med noen luktekluter eller bamser hjem fra sykehuset, men foretok en gradvis introduksjon når vi kom hjem. Det gikk helt bra.

Vi gleder oss til fortsettelsen. Det blir nok litt lite blogging fremover. Men vi skriver når vi har noe å rapportere;)