lørdag 30. mai 2015

Hvilken hund ønsker vi

"Jeg er ganske sikker på hvilken breton jeg vil ha. Jeg vil ha en frisk hund med godt gemytt som må ha trykk, jaktlyst og viltfinnerevne godt nok til å kunne hevde seg i norgeseliten over tid med riktig trening. Det er heller ingen bakdel om den kan gjøre det bra på utstilling. Det er min drømmehund." Dette er hentet fra et innlegg jeg postet i bretonforum med tanke på revisjon av avlsplanen. Jeg ser at ambisjonen er håret. Jeg ser at det tar tid.

Avl er et yndet diskusjonsemne. Jeg tror den største utfordringen for fuglehunden er å bevare avlsbredden. Det er slik at det er begrenset hvor mange avkom en tispe kan ha. Men matadoravl hvor samme hannhund er far til mange er truende for bredden. Dersom flere matadorer kommer fra de samme linjene - da er man ille ute. Dog, det er lett å avle fra kjente linjer som er godt dokumentert. Hva vil et si at en hund er godt dokumentert? Må den vinne høystatusløp? Må den være jaktchampion? Jeg er tilhenger av avl på dokumenterte hunder. Jeg synes at det er en fordel at hunden har oppnådd premie i AK før avl. Det er viktig at vi avler på friske hunder. Her er det lagt altfor mye vekt på hofter fordi det er en tilgjengelig parameter. Jeg har enda til gode å forstå hvor plaget bretonpopulasjonen er av dårlige hofter.

Samtidig vil jeg ha en rolig og flott familiehund. Det er mange ønsker på samme tid. Et slags kinderegg. Jeg tror på mange måter at vi kan være i mål avlsmessig, men at det er viktig at vi prioriterer bredde.



lørdag 23. mai 2015

Plan for avl?

Bretonklubben skal revidere avlsplanen. Jeg er ikke overrasket over at Jon ble spurt, men at jeg selv ble spurt var mer overraskende. Det var kanskje ikke helt uventet at da jeg ble spurt ble jeg spurt om å sitte i helsegruppen.

Vi har som en minstestandard for egen avl at vi selv vil ønske valp etter kombinasjonen. Gullstandarden er den beste fuglehunden per tiden. Det er alltid et mål å avle for rasens fremgang. Vi setter helse og gemytt øverst. Helse fordi vi vil ha en frisk hund som når skjells år og alder. Vi vil også ha en hund vi kan ha med oss uten at vi er redd for at den skal lage bråk med andre hunder eller folk.

En av de mer konkrete parametre for helse vi har tilgjengelig er hofterøntging. Vi røntger for å evt. å påvise hofteleddsdysplasi.  Det hersker litt tvil blant en del eiere om hvor mye en breton med hofteleddsdysplasi påvirkes av evt. hofteleddsdysplasi, denne tvilen har en tendens til å øke når hunder med hofteleddsdysplasi blir trent og satset ordentlig på og presterer stort på jaktprøver. Samtidig ser vi at dess bedre hofter man avler på dess mindre HD ser det ut som det blir i kullene. Spørsmålet blir da hvor mye energi skal vi legge ned i å avle fram de perfekte hoftene.

Fordi vi driver med jakthunder er vi veldig opptatt av at hunden skal være flink å finne fugl. Dette er en veldig viktig egenskap vi legger stor vekt på i avl. Dette er kanskje den viktigste egenskapen for jegeren. Fordi vi driver med jaktprøver vil vi ha hunder med god trøkk som går godt fordi vi liker å konkurrere. Dette måles best gjennom jaktlyst og fart.

En annen ting vi snakker en del om er dresserbarhet. Det skal være mulig å få til hunden. Samtidig kan det være en bakdel å ha en hund som er veldig myk. Logikken er at det gjerne trengs bedre kjennskap for å få til en myk hund fordi en myk hund ofte vil låse seg med for hard dressur.

Avl er ikke lett og det som gjerne er helt sikkert er at 1+1 ikke blir 2. Konklusjonen er at man må avle både med hjernen og hjertet.

En tid for alt

En hund som Leia vil man bare få en gang, akkurat som Jon bare vil ha Tinka en gang. Det er noe med den hunden man kan gi så utrolig mye energi og oppmerksomhet. På mange måter blir den mer enn en hund. Ingen hund vil noen gang kunne få så mye av meg som Leia fikk. Det var en vanskelig avgjørelse, den var tilnærmet umulig, men vi tok den. Vi omplasserte Leia.

Fine Leia. Hunden for de store anledninger. Leia som er hunden som jeg vant min første premie med. Hunden som jeg fikk min første, og hittil eneste, VK-premie på. Hunden som vant Arctic cup. Hunden som jeg etter hvert fikk ført til excellent på, men jeg skjønte det på dommeren. Det var Leias naturlige skjønnhet som gav henne premien, og ikke de uttallige timene jeg hadde lagt ned i treningen.

Hvorfor Leia flyttet? Leia har alltid vært en overskuddshund og det ble klarere og klarere at vi ikke hadde helt overskuddet til å trene henne og de andre til det nivået de kunne være på. Leia har det utmerket. Hun får tonn av oppmerksomhet og trening, vi har en mindre og ha dårlig samvittighet for når tiden ikke strekker til. Vi treffer henne nå og da, og vi passer henne i blant, men at Leia har fått en ny helt og eier er helt klart. Det var en umulig avgjørelse, men for henne var det en god en.