Leias far er gentestet til å være PRA-fri. Det er alltid en hyggelig beskjed å få. Betydningen for Leia er liten. Hun er allerede fri, men de andre i kullet vil slippe å teste dersom mor også blir testet fri for PRA-gen. Vi venter i spenning.
Jeg brukte i vår veldig mye tid på å problematisere gentestingen og jeg synes fortsatt det er problematisk. Man har en frisk hund inntil det motsatte er bevist. I dette tilfellet risikerer man å få beviset veldig tidlig. I verste fall hadde vi fått vite at Leia kom til å bli syk. Hvor mye glede har du av en hund du venter på skal bli syk? Jeg vil gå så langt som å si at gentest er for de som skal bruke hundene i avl. Andre bør få ha glede av hunden sin uten å gå å vente på at all verdens katastrofer skal falle ned fra himmelen.
Gentester vil aldri garantere en helt frisk rase. Det vil alltid være sykdommer som ikke er arvelige, eller sykdommer som man ikke har tester for, men tester kan være med på å begrense antall syke individer og det er viktig. Så spørs det hvor mange av de jaktlige egenskapene vi gir slipp på i jakten på den perfekte helse.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar