onsdag 28. desember 2011

Vi løper!

Mistanken kom tidlig i forrige uke, beviset når vi kom til Bardu på juleferie. Leia har fått løpetid. Jeg har forundret meg over at løpetiden ikke kom og når den kom fikk Leia også en glupskhet i matfatet som jeg ikke har sett på lang tid. Hun har spist godt i høst, men nå spiser hun helt utrolig. Hun kan med fordel legge på seg slik at vi har økt rasjonene. Hun virker veldig rolig disse dagene.

Ellers begynner timeplanen for vinteren å ta form. Det ser ut som det blir mindre trening enn vi håpet på, men vi gleder oss til å få tilbake fleksibiliteten i timeplanen.

De to små fikk løpe ganske mye fritt mens vi var i Bardu i julen. Spesielt syntes Cali det var stas å løpe. Hun fant også en ravn som hun apporterte og den var større enn henne selv. Lille jenta mi. Vi drar på hytta til helga, første gang på lang tid. Det blir stas. Håper vi finner fugl.

onsdag 21. desember 2011

God jul og ny start for hundene

Desember har vært en meget inaktiv måned for hundene. Helgene har gått med til jobb og sosiale events av ymse slag, men nå er det en ny dagsorden - eller? For første gang i mine godt over 20 år nordpå har jeg aldri vært mer møkklei Mørketida. Denne fantastiske tida med det flotte lyset og mulighetene for å tenne lys og kose seg under et pledd med gløggkoppen har vært overskygget av dette ene - her oppe kan man da ikke trene hund?

Joda, det finnes annen trening enn trening i fugl. Det finnes grunntrening med snørekjøring - eller gjør det det? Global oppvarming har gjort snøtilgangen her i Hammerfest til et mye usikkert prosjekt. Da straffer det seg og ha stuet skiene bort på hytta for før man får tenkt tanken på å hente de er snøen borte.

Ellers skal to av Leias tanter parres med flotte hannhunder. Det blir utrolig spennende. Da jeg var ute og fløy sist helg var det en skjønn liten engelsk setter valp med flyet. Det var da jeg skjønte at definitivt må Leia ha et kull en gang, men det ligger flere år fram i tid. Først skal vi bli ferdig i unghund, så skal vi over i skumle kvalitet så får framtiden vise - og ikke minst skal hun bevise at hun er en dugelig jakthund. Ikke minst like viktig er at Leia dessverre ikke kan klones slik at man må parre henne med en eller annen hannhund, den skal være bra den hunden som slipper gjennom dette nåløyet - akkurat derfor er det viktig å dra på prøver - ikke bare i nærområdet og ha gode kontakter både i land og utland for å finne den optimale hannhund. Den skal være bra den som skal tilføre verdens beste hund noe som helst!

Mens vi tobente strente rundt på Ikea og koste oss på restaurant i "syden" var de firbente trygt forvart i Alta hos gode venner av Alfa. Jeg er veldig tilhenger av Alta hunde og kattehotell, men med tre hunder over ganske mange dager (business and pleasure) virket dette som en flott løsning. Hundene hadde det bra og vi fikk mms-oppdateringer. Jeg tror de likte seg godt i Alta. Det var rart og ha hundefri, men man fikk da tida til å gå uten hunder også.

I går var det spontant kenneltreff på Kleven jakt og fiske. Var det alle oss unnasluntrere som ikke forbereder til jul som møttes? Hvem vet? Strategien for våren ble lagt og diskutert. Den inneholder veldig få overraskelser. Det er en måte å få en god hund på - trening, trening, trening. På vinteren skal vi prioritere både erfaring i fjell og fysisk trening så dette stiller noen utfordringer til eier i tillegg.

Leia og jeg har studert kalenderen nøye. Det hadde vært gøy å få til noe på hjemmebane i Artic cup og ikke minst vil vi også kvalifisere Cali-jenta vår for samme løp og til derby til høsten. Cali er en fantastisk trivelig liten hund med et fint unghundssøk. Revieringen er så flott at den er til å grine av og når lemenbestanden går under jorda da skal ikke noe kunne stoppe team NiCa (Nina og Cali). Men hei, jeg hadde jo en engelsk setter - jaja - greit man ikke er rasist. Vi har lagt inn en treningsuke i februar og håper å få til noe lignende i mars så må vi nok bruke alle helgene fremover... Jeg har ikke en gang turt å se på vaktplanen.

Siden det er så lenge siden jeg blogget sist føler jeg at jeg kunne skrevet enda lengere, men nå gjenstår det og ønske alle en god jul. Vi vender nesen sørover for mer innlandsklima og håper på en nydelig jul så skal vi vel se om vi ikke får med oss skiene. Nyttår går startskuddet for 2012 og vintersesongens trening. 2012 blir nok på mange måter det mest spennende året hittil. Det er gøy med unghund, det er nerver, utfordringer og for vår del satser vi på en del seire i tillegg!

lørdag 10. desember 2011

Planen fremover

Tross lange arbeidsdager for tiden fikk jeg æren av å fore og lufte. Jeg kjenner jeg blir glad inni meg når jeg ser hundene løpe så fort de kan og enda litt til i vilter lek med hverandre. Det er en fin trim for dem. De to små (av størrelse - det vil si bretonene) lager litt mer lyd enn jeg setter pris på under lek, men da vet man i alle fall hvor de er. Det er flott at de trimmer seg selv. Stort sett respekterer de også hagens usynlige grenser.

Jeg kjenner jeg brenner litt etter å komme i gang. Vi får se hva vi kan få til i løpet av desember og vi får se hva januar bringer. Det har gått en del i renovering for Alfas del og vi har trent en del grunndressur og tenkt en del. Jeg forsøker i større grad enn før å utnytte de naturlige provokasjonene i hverdagen for å få Leia til å forstå at sitt er sitt - det gjelder ALLTID og inntil ny kommando er gitt.

Trener litt av det samme med Cali som ofte har en tendens til bare å stoppe opp å legge seg ned når sittordren kommer. Jobber litt med henne også.

Jeg drømmer om litt duetrening på vei hjem til jul, men vi får se hva som lar seg gjøre. Det hadde i alle fall vært stor stas. Kanskje ville Leia ha størst utbytte av det. Cali trenger å våkne.

Så er det å utnytte helgene fremover. Vi har snart fri en uke vi jentene, men det er jul og det er også litt annen logistikk som må ordnes, men vi håper å få oss noen turer. Det blir nok ganske lite prøver i vinter. Blir nok mest UK og i nærområdet. Tja, vi får se. Først får vi se om ikke noen burde få løpetid

Verdens beste venner

Jeg følte den skikkelig i går - tidsklemma.

Jeg kom meg aldri fra jobb. Overtiden spiste meg opp. Samtidig er jeg så priviligert å ha en av verdens fineste jobber. Da er det fort å bli sittende selv om man burde vært andre steder. Hunder som burde luftes (men jeg visste at Alfa hadde luftet) og venner man skulle brukt tid sammen med.

Jeg kom meg aldri på den lokale quizen. Det er da jeg tenker at jeg har verdens beste venner som er glad i meg tross den tiden jeg ikke har overskudd. Så er det som et par av de sa en gang det vi skulle på vorspiel "hvilken fuglehundaktivitet skal du komme på for å slippe unna?" Det er ikke til å komme bort fra at treningen med Leia og Cali har gjort at jeg tidvis har valgt hund fremfor sosialisering og i blant hundeklubbaktiviteter. Det er viktig å ha venner som ikke driver med hund også. Det er viktig med perspektiv.

fredag 9. desember 2011

Uken da ingenting skjedde - eller

Denne uken ble Cali ett år. En flott hund som jeg gjelder meg vilt til å følge videre og som på mange måter kanskje er litt mer min type hund.

Cali kan være tøff når hun må. Hun vil gjerne være der det skjer og er tidvis spinnvill. Samtidig er hun litt forsiktig, liker ikke å bli tatt hardt i. Jeg føler nok at personlighetene våre matcher.

Leia og jeg har trent en del dressur. Særlig har vi øvd distraksjon i de daglige provokasjonene i stedet for å trene ren dressur. Feks kan hun slippe først ut av buret, men må sitte på et sted mens de andre slipper ut. Det er vanskelig for en setter som er så full av lek og liv.

Nå forer vi på specific uten særlig utfordringer. Foret er jo i hus:)

Ellers så planlegger vi nesten 4 hundefrie døgn sammen Alfa og jeg. Blir spennende. Er forsåvidt ikke så lenge mellom hver gang jeg har hundefrie dager;)

fredag 2. desember 2011

Vi må tørre å snakke om dressur.

Denne uken har det blitt mindre hund enn jeg setter pris på. Veiledning i Honningsvåg stjal tid, vakt og slik gikk dagene. Men min hundegalskap er viden kjent så i Honningsvåg ble jeg spurt av en kollega om jeg kjente til bjeffehalsbåndene.

Slik begynte vi å snakke om strøm - og slik begynte vi å snakke om dressur av fuglehund og det ledet inn på dommeren fra "skal vi danse" Fløysvik som var uheldig og bli filmet. Jeg forklarte at det ikke var uvanlig at man tok i fuglehundene - ikke ideelt, men ikke uvanlig. Alternativet til ro i oppflukt er gjerne haglskudd i hund, eller ødelagte situasjoner. Her kan man bruke strøm, men bruker man strøm sier man ingenting om dresserbarheten til individet - i tillegg til at det ikke er lov. På slutten av samtalen sa min kollega "Nå skjønner jeg mer." Det var da jeg tenkte at vi må faktisk tørre å snakke om det vi driver med. Forklare hvorfor vi gjør som vi gjør.

Jeg tror at vi veldig fort kommer i forsvarsposisjon.

Forestillingene om fuglehunder er mange. Jeg husker da jeg fortalte noen på jobb at jeg skulle få engelsk setter og ble møtt med motforestillingen - de bjeffer jo sånn. Jeg har møtt få bjeffende engelsk settere.

Det finnes engelsk settere som bjeffer. Det finnes alle mulige engelsk settere. Det finnes alle mulige bretoner også. Igjen tror jeg at vi må tørre å snakke om hundene våre om vi vil ha aksept for det vi driver på med.