tirsdag 29. mai 2012

En allrounder?

Det er gøy på landet, det er noe alle vet, i alle fall har vi sunget om det. Leia viste sitt sanne jeg da hun fikk sjansen til å løpe på jordene i Sørdalen. Det var da jeg tenkte - at den hunden der - hun må prøves på lavland. Hun tok for seg av biotopen og når man ser henne springe på jordene da er det som om man glemmer at hun har stilt på høyfjell og tenker at det var dette - dette hun ble skapt til lille vakre Leia. Det er det hun ble skapt til - det er dette hun ble avlet på - hun er en jakthund. Instinktet hennes er ikke til å ta feil av. Slipp Leia mer enn 10 m fra deg og hun er på jakt. Når Leia ser sitt snitt til å jakte er det meste annet underordnet. Noen god gårdshund som bare valser rundt på tunet blir hun nok aldri. Sågar hoppet hun på elva, og det var ikke lite strøm i den. Men hun kom seg opp igjen. Når jeg tenker på valpetiden med Leia var det alltid meningen at hun skulle bli jakthund, men jeg så overhodet ikke for meg en maskin. Leia er en maskin. Hun har en psyke og vilje til jakt som er beundringsverdig. Hvor hun har hentet det fra - jeg er usikker. Den jeger som får jakte for en hund som Leia er priviligert. Leia har absolutt vært en utfordring, men hun er en spennende hund å jobbe med. Det som er mest fascinerende er at hun har sine beste jaktår foran seg. Leia har livet foran seg. Det blir spennende å se hva hun blir til.

tirsdag 22. mai 2012

Vi ruller videre

I går så vi igjennom bildene fra utstillingen. Jeg ser mer nå enn jeg så tidligere. Jeg ser nå at det er mye å vinne på løpingen. Inititalt syntes jeg at det vanskelige var å stille henne opp, men det gikk meget greit. Nå gjelder det å løpe riktig. Jeg ser også på bildene at jeg var mer opptatt av min egen løping enn hunden slik at jeg ikke fikk hunden frem. Det er jo irrelevant hvordan løpestil jeg selv har om hunden ikke løper sammen med meg. Bedre lykke neste gang. Jeg ser også at jeg kunne vært bedre mentalt forberedt. Nå har vi fått oss en egen utstillingsperm med diverse informasjon om utstilling og hvordan man skal stille ut hund. Jeg har allerede begynt så smått å trene med familiens eldste Breton som har en 1. premie fra før av. Skal bare stille den for å få treningen i å stille breton. Særlig på jaktprøver presiseres det at det er ekvipasjon som lykkes og får premie. Det gjelder nok i like stor grad på utstilling. Jeg tror ikke Leia bryr seg, men det ergrer meg at jeg ikke klarte å gi henne optimale forhold for bedømming.

søndag 20. mai 2012

Et skritt nærmere avlshund i Norsk Engelsk Setter Klubb

I dag var det vår første utstilling. Vi fikk Very Good og blå sløyfe og det sier at det er hund av meget god kvalitet. Det var ikke høyste premiering som er excellent og rød sløyfe. I mine øyne har jeg verdens fineste engelsk setter og det var andre fine hunder der, men summa summarium er jeg godt fornøyd med å ta med meg Leia hjem igjen. Mest sannsynlig var det mine nerver som gjorde at Leia ikke kom helt opp fordi jeg løp for fort slik at Leia ikke fikk vist fram løpesettet sitt på det beste. Det var en sær opplevelse. Før vi skulle i ringen kjente jeg at foten min begynte å skjelve. Mens jeg stilte henne opp merket jeg at jeg hadde 140 i puls minst. Leia lot seg i liten grad affisere og logret til dommeren. Nok en gang gjelder det som gjelder mange førstegangseiere, jeg er sikker på at Leia kunne fått en høyere premiering i dag med en annen og mer erfaren handler. Men om jeg ikke hadde stilt Leia selv ville jeg aldri kjent på nervene og jeg hadde ikke lært noe om utstilling. Når vi har fire hunder i heimen så er det dumt og alltid være avhengig av andre. Dessuten har jeg kommet til det at resultatet er mindre viktig når man føler at samarbeidet med hunden er til stede. Jeg synes jeg stilte henne opp bra så skal jeg fokusere mer på løpingen til neste gang. Neste gang - ja, når hun er så ung som hun er så kreves det to utstillingsresultat på minst very good for å bli avlstispe i Norsk Engelsk Setter Klubb (NESK). Det kan hun fort bli 2 år gammel om bare tilstrekkelig mange av søskenene røntges HD-fri - ja så må vi vel på en utstilling til. Det gjelder å komme seg inn i manesjen igjen.

lørdag 19. mai 2012

Dagen før dagen

I morgen skal vi i utstillingsringen for første gang Leia og jeg. Vi er litt spente. Det var ikke mange engelsk setter tisper. Vi får se hvordan det går. Vi har forberedt oss så godt vi har kunnet forholdene tatt i betraktning. Det er flere ting som har gitt stort utbytte. For det første har vi fått mange gode råd og innspill fra de som har ledet den lokale utstillingstreningen i lokalavdelingen vår. Vi visste jo ingenting fra før så læringskurven har vært bratt. En annen ting som har vært utrolig nyttig er at vi har trent Leia og jeg mens Jon har filmet. Slik kunne vi se hvordan vi fremtrådte selv og etter dette har fremgangen vært betydelig. I går var vi i hallen for å prøvespringe banen. I dag var vi i hallen for sosialiseringens del. Leia satt og lå pent på teppet i dag og virket som hun var vant til å ligge i en bråkete idrettshall med masse hunder rundt seg. Joda, jeg er aldri så lite stolt av jenta mi. Da jeg reiste over til USA den høsten Leia ble født så jeg en film på vei over som het Best in Show og som jeg anså som er parodi på utstilling. Hundene var stæsjet og menneskene også. Det var betydelig komedie og jeg husker jeg lo. Nå ler jeg ikke like mye lenger. Det er ikke til å komme bort fra at fuglehundmiljøet er litt delt når det kommer til utstilling. Er man uenig om betydningen av jaktprøver er man i alle fall uenig om nytten av utstilling. Hva sikrer utstilling? Utstilling sier noe om det rasetypiske ved den enkelte hund. Her som på jaktprøver vil jeg påstå at man ikke kan si mye ut av et eneste resultat. Rasestandarden bør vektlegge funksjonalitet. En godt bygget hund vil være mindre utsatt for skader. Et bra løpesett vil gi mindre slitasje. Hvordan hunden ser ut og beveger seg er ikke fullstendig irrelevant, men det er ingen direkte link til dette og gode jaktegenskaper. Jeg innrømmer at når man bruker store deler av året på å utvikle jaktegenskapene og å dokumentere dem så kommer utstilling i andre rekke, men er det noe jeg har lært de siste ukene er det det samme som på jaktprøve. Når samarbeidet med hunden fungerer gir det en tilfredsstillelse som er bedre enn mye annet.

onsdag 16. mai 2012

Skjønnhet er subjektivt - verdens fineste engelsk setter

For en tid tilbake leste jeg en artikkel om at hund var blitt big business i Kina, og ikke bare som menneskeføde. Det er ingen tvil om at man kan tjene penger på hund. Man kan selge hundeutstyr, hundefor, hunder, hundepass, veterinærtjeneste osv. Dokumentasjon av hund ligger til grunnlag for avl og for salg av en hel del hundeutstyr, så er det også slik at noen eiere er konkurransemennesker. Leia skal på sin første utstilling. I fjor var hun ikke meldt på, men vi tenkte vi skulle sosialisere. Men passet lå hjemme og Leia kom ikke inn. Den feilen har vi ikke tenkt å gjøre flere ganger. I dag ble hun dusjet og det var tydelig at hun ikke likte det noe særlig, men jeg bestemte og ren ble hun etter veldig lite anstrengelse, men hun var ikke spesielt skitten heller. Uansett så fikk hun en tur ut i lag med nyvalpen og det er da det slår meg at Leia når hun løper er verdens fineste engelsk setter. Dommeren er neppe enig. Andre Engelsk-Setter-eiere bør i alle fall ikke være enig. Sånn er jeg priviligert som bare har en engelsk setter for da er jeg sikker på at min er verdens fineste. Min mamma sier i blant at jeg er naiv. Jeg har blant annet trodd at jaktprøver og utstilling er objektiv. Det er ikke det. For det første er det dommeren som dømmer etter objektive kriterier, men bak dette ligger også dommerens subjektive skjønn. Jeg har skjønt at de drevne også har sine triks på jaktprøver og at det finnes triks på utstilling også. Jeg innser at jeg burde trent med med Leia, men vi skal som alltid gjøre vårt beste og ting ble som det ble. Jeg kan i alle fall reise hjem med verdens fineste engelsk setter i mine øyne.

søndag 13. mai 2012

Færre bekymringer og enda flere gleder

Det er mye å hente i historien og lett tilgjengelig er betonens årbøker og jubileumsbøker. Jeg fant et gullkorn som jeg festet meg ved. Nå dessverre avdøde veterinær Ingolf Hanssen skrev følgende om Bretonenen ..." vi skal definere våre avlsmål å forsøke og avle hunder som gir oss færre bekymringer og enda flere gleder i fremtiden". Jeg har aldri funnet avl oppsummert bedre. Det gjør meg helt sikker på at lille Cali også tidvis kalt Precious er en tispe jeg vil sette i avl fordi jeg ønsker valp etter henne og er sikker på at hun har mye å tilføre rasen sin. Jeg fortsetter å dele Hanssens velskrevne ord "Veien er målet var det en som en gang sa, og mange har gjentatt det senere. Det må være fundamentalt for oss som skal avle nye genereasjoner breton at vi først og fremst prøver å få frem blide, trygge og omgjengelige hunder som er fysisk sterke og har god helse. Dernest må vi prøve å forbedre jaktegenskapene til rasen slik at det blir stadig mer morsomt og opplevelsesrikt å ha med seg breton på jakt og jaktprøver". En årvåken leser vil kanskje spørre om jeg ikke driver med engelsk setter sånn egentlig - jo jeg gjør det, men hunden som individ er viktigere for meg enn rasen. Leia og jeg har trent på utstilling i dag. Kanskje er vi i mål, men det er mye som kan gå galt. Vi må nok trene litt mer... Første gang i ringen om en uke.

Og hva er gemytt - og er det viktig?

Jeg leste et sted på facebook at man var lite flinke til å legge ut om helse og gemytt på hundene sine på hjemmesider. Mulig det. Det er mye godt gemytt rundt om i Norge for i ca hver eneste valpeannonse jeg har lest står det at "det forventes godt gemytt" eller "prima gemytt forventes" osv. Det hender at man tenker at den og den hunden kanskje ikke har prima gemytt, men er det min oppgave å kringkaste det? Nei, jeg legger meg det på minnet og putter det inn i opplysninger jeg tar i betraktning når jeg tenker fremtidige avlspartnere. Internett og facebook kan være en velsignelse og en forbannelse. Hvem som helst kan komme med hårreisende påstander om din hund, vage antydninger, og uansett om det blir dementert eller fjernet vil alltid noen huske at det hefter noe ved din hund, men det er ikke sikkert at det har rot i virkeligheten. En annen ting er at det man selv legger ut om egen hund også vil kunne bli tatt ut av proporsjoner og blåst inn i en annen sammenheng. Det er blant annet en av farene med å blogge om egen hund, men hvorfor blogge om andres? For tiden leser jeg Randi Schultzes tispebok. En ting hun tar opp er ærligheten i avl. Er vi ærlige nok i avl? Stiller valpekjøpere de rette spørsmålene? Finnes den perfekte oppdretter? Jeg mener at alle hundene våre har godt gemytt. De er vennlige og sosiale. Kanskje er de litt viltre og ivrige i blant, men vi liker glade hunder. Ville man latt en hund med dårlig gemytt leve opp? Blir dårlig gemytt i blant skjult bak sterkt lederskap? Her må hver enkelt svare for seg.

fredag 11. mai 2012

Ny hundeeier

En av mine gode venninner har lenge hatt lyst på hund. Dette har eskalert med Samson og i dag snakket vi bare om valp. Det var bare en rase som var aktuell og det var breton, dette har jeg ikke påvirket i noen retning, men det er jo en trivelig rase sånn objektivt sett. Så var det å finne en hund. Jeg har rimelig grei greie på en del bretonlinjer. Til å være engelsk-setter-jente har jeg imponerende god greie. Vi leste på breton.no fant parringer og så begynte ringerunden. Noen hadde ikke flere valper, i noen kull ble det ikke nok. Vi tror vi fant henne en valp så nå venter vi i spenning på det endelige resultatet. Ja, det ble kanskje ikke jobbet så effektivt som jeg hadde trodd da jeg kom på jobb i morges - det meste gikk i hund. Hvorfor skal oppdrettere ta sjansen på en fantastisk jente med en imponerende stå-på-vilje som har relativt lite erfaring med hund og ikke har tenkt spesielt mye på konseptet jakt? Jeg tror akkurat denne venninnen min har evnen til konsekvens, timing og ros - og korreksjon om det er nødvendig. Jeg er sikker på at det er få som vil jobbe mer målrettet og mer systematisk med en valp for å nå et mål. Vi har diskutert i VFFK hvordan man skal rekruttere nye? En måte er å gi førstegangseiere valp. Av de som fikk valp etter Molly var jeg suverent den med minst erfaring, Leia er den av valpene som ble dokumentert først og som foreløpig har flest meritter i skrivende stund, i alle fall jaktprøvemessig. Det er fort mer arbeid å gi valp til en førstegangseier om denne er dedikert til å lykkes, men hvilken reklame og hvilken tilfredsstillelse er det ikke når denne lykkes? I valpeannonser står det fortrinnsvis til jegere og prøvefolk eller prøvefolk og jegere, ellere kun jegere. Enhver jakthund bør ha sjansen til jakt, men for en liten rase som Breton synes jeg det er ekstra viktig at man søker å dokumentere individene som senere legger grunnlaget for avlen. Jeg er ganske sikker på at akkurat denne bretonen som på et tidspunkt skulle havne i disse kjærlige armene vil bli stilt fordi hun vil få det til. Er det en konklusjon på dette innlegget? Avlen og verden generelt går fremover fordi noen tør tenke nye tanker og ta sjanser. Apropos avl. Vår amerikanske diva fikk løpetid i dag. Når jeg opplevde i dag hvor vanskelig det kan være å få tak i en bretonvalp så gjør det at jeg tenker at man skal være ekstra kritisk til avl da jeg ser at man lett kan parre fordi det er lett å få avsetning på valpene, men de som har drevet på en stund vet at det kan være en ganske vanskelig måte og også farefull måte å tjene penger på - det er mye som kan gå galt.

onsdag 9. mai 2012

Forsidepikene

Vi visste at vi skulle få et bilde inn i fuglehunden, at vi fikk forside og kommentar var over all forventning. Jada, Leia og jeg prydet forssiden av siste nummer av fuglehunden med overskrift "Leia vant Arctic cup - målrettet ar beid ga store resultater. Bildet er fra høstjakten og jeg er veldig sikker på at det er den første rypen som ble felt for Leia. Det var en stor dag - seier i Arctic var også en stor dag. Målrettet arbeid - tja, jo - Veien blir til mens vi løper... Men jo, Leia skulle bli jaktprøvehund, derom var det ingen tvil. Leia hadde som mål å få 1. UK i alle fall hadde eieren det, men det er som jeg har sagt før - det var før jeg skjønte hvor mye arbeid det ligger i en premie i det hele tatt. 1 UK er jo inngangbilletten til høystatusløpene og for alle Finnmarkshunder er Arctic en våt drøm. Etter at Leia gikk seg ned i klubbmesterskapet har jeg systematisk trent kondisjonen hennes med tanke på at Arctic cup er et utholdenhetsløp hvor man kan forvente tunge forhold og turboføre er en bonus. Det er ikke kondisjonen som har vært den store utfordringen. Utfordringen har vært og få erfaring i fugl. Det har vært skitur, skitur, skitur, skitur, fløyting, banning, ros, skyting, ros. Det har vært stang inn og stang ut og stang inn. Hva er målene? Vi skal delta på det store høystatusløpet sørpå i høst som heter Norsk Derby. Jeg håper vi har en liten breton å stille også på det tidspunktet. Det er en spennende tid. Leia er en spennende hund.

mandag 7. mai 2012

Stille for stormen

Nå biter vi tenner og venter på Samson. Ny rapport i morgen. Utstillingstrening i kveld.

søndag 6. mai 2012

Da skal alt det andre på plass

Jeg har blogget om hofteleddsdysplasi og de som har fulgt oss en stund husker kanskje at jeg bar Leia opp og i alle fall ned trappene de første fire månedene. Fredagen hadde vi booket time til røntging. Jeg hadde aldri vært med på dette før så tenkte at dette tok nok et kvarter per hund og hadd store ambisjoner om å komme meg en tur på jobb. Det ble aldri noe jobb. Jeg er utrolig fornøyd med veterinæren som ikke gav seg før bildene var perfekte det han kunne bedømme. Hva var perfekt, jo det var den mest objektive fremstillingen av leddene så får vi se hva de sier sentralt om hoftene. Det var i alle fall ingen slurv fra veterinærens side. Ellers er det båndtvang nå. Vi tenker bruke tiden på å stille ut Leia og kanskje også Cali senere i vår. Først og fremst tenker jeg å bruke tiden på å dressere. Det er Cali som skal dresseres, det er sitt som skal inn. Vi har startet med sitt på fløyte og hun er imponerende i sin fremgang. Vi får se om det blir apport i sommer, men det er ikke usannsynlig. I morgen kommer Samson og det blir utrolig spennende med hannhund. Denne gangen er jeg helt bestemt på at her skal dressuren sitte hundre prosent før han slippes. Fire hunder, vi har flere ganger tenkt at vi er gale, vi er gale, men litt galskap får man tåle.