Det ble en mye kjedeligere helg enn vi hadde håpet på. Været har satt en stopper for det meste, men likevel skal det innrømmes at sist jeg var ute var det rimelig mye vind og fuglene var likevel forbausende tamme. Denne gangen holdt i alle fall unnskyldningene jeg måtte komme til å produsere.
Vi har brukt helgen til helsjekk og poteklipp blant annet. Jeg husker den tiden jeg saumfarte Leia hver eneste dag. Slik er det ikke lenger. Det er ikke en av hundene våre det er noe problem å klippe, men den som liker det best er Leia. Hun synes det er direkte kos og ligger der og nyter å bli stelt med. Embla finner seg mer i det og hopper opp når hun er ferdig og tenker - minst en uke til neste gang.
Mens våre venner i sør snør ned har vi litt for lite. Grusen har kommet fram på veiene og gjør det litt for risikabelt med sparking.
Hundene derimot er ikke så flinke til å finne på unnskyldninger for hvorfor man ikke kan dra på tur så nå skal vi ta oss en god og lang lufting så vi alle blir litt slitne i kropp og sinn. Det er den største fordelen med å ha hund - man kommer seg ut når man ellers ville ha blitt inne. Det er ikke så verst bare det.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar