Mitt første møte med engelsk setter var etter en udokumentert tispe og hannhund som var HD-røntget og det var det. Tispe og hannhundeier var venner. Det var en flott hund som var en god viltfinner, men som kunne gå både stort og etter. Jeg førte henne på min første jaktprøve. Det ble ingen premie, men i et år med ganske lite fugl fant hun fugl begge dagene, men marginene og dressuren var ikke helt med oss. Jeg fikk trøst fra mange kanter etterpå, men jeg kommer aldri til å glemme det dommeren sa i etterkant "Det er en god hund, det er slike vi ønsker å se i VK". Den gang skjønte jeg ikke betydningen av hva han sa. Hun ble HD-røntget, er CL-fri, fikk jaktprøvepremie og er utstillingspremiert. Dette er jo en slags gladhistorie fra norsk engelsk setter.
Det vil til stadighet parres på udokumenterte hunder. Dette fordi de fleste aldri stiller på utstilling og jaktprøver. Mange av de som stiller på jaktprøve blir aldri premiert. Det betyr ikke at det ikke er av verdi å stille på jaktprøve om man ikke får premie, fordi man får en vurdering av hunden like fullt.
Det viktigste er at oppdrettere som hevder å være seriøse beholder sin seriøsitet. De får gå foran som gode forbilder. Det betyr at man lar være å avle på dyr som ikke bør settes i avl selv om man ønsker en valp etter gammelhunden eller man bare vil ha en valp selv. Det betyr at de som hevder å seriøse må ta helse alvorlig. Jeg har blogget noe om HD. Ser man at seriøse oppdretter avler på HD vil også de som avler mer udokumenterte hunder gjøre det. Er det et problem? Sannsynligvis ikke, men det kan blir et problem om for mange følger etter.
Det har blitt et mål å avle på Leia, det var det ikke da jeg fikk henne. Hvorfor skal man avle på Leia? Jeg tror at Leia er blant det bedre i sin rase. Det mener jeg er verd å sette i avl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar