Tiden som løper av gårde

Jeg tror hundene tror at det er noe galt med verden. Klokken er snart halv seks og vi har ikke engang satt oss i bilen i retning Skaidi. Det store snøfallet på prærien er hovedårsaken. Hundegården var ganske nedsnødd. Slik at Leia nådde opp til gjerdet mens hun sto med alle fotene på bakken og det kan man ikke ha noe av. Dag-Ove freser derfor hundegården mens jeg blogger og jentene spiser på bein og koser seg.

Her er vi fortsatt litt skuffet over at klubbmesterskapet røk - det siste for Steffi i uk, men vi tenker vi er sterkere tilbake til høsten da det faktisk er vi som arrangerer det - bokstavelig talt. Da stiller vi med en hund i hver klasse og håper på like bra oppslutning som nå med nesten 30 hunder påmeldt. Forhåpentligvis blir det en tur på fjellet for Steffi likevel i morgen - vi får se på gradene.

Det er lenge siden Leia har fått noe systematisk trening - ja i alle fall to dager. Vi tar det igjen på tankestadiet. Jeg har bestemt meg for å ta henne med til Nordreisa til Båtnes og tamfugltrening i slutten av juli. Målet er å få hjelp til ro i oppflukt og å lære mer. Vi var der to ganger i fjor med Steffi og fikk uvurderlig hjelp. Leia og jeg satser på noen treningsøkter. Det var meningen at vi skulle terpe sitt i februar. Jeg føler vi henger noe på etterskudd, men det tar vi forhåpentligvis fort inn.

Nå skal jeg pakke siste rest så drar vi på hytta. Endelig!