En av de som fikk grammy-pris hadde lovet datteren en valp om han vant fordi det virket som så usannsynlig. En valp er mye arbeid, mye glede og mange forpliktelser.
I går mens jeg lå i sengen lurte jeg på om jeg utleverer hundene mine for mye - og da særlig kanskje lillebanet. Feks med tanke på om man på noe tidspunkt skulle velge å avle. Jeg kom fram til at jeg ikke gjør det - fordi at dersom man skal avle må man være ærlig. Dette er sterke sider og dette er svake sider. Nå har Leia slik jeg vurderer det - og jeg er selvfølgelig partisk - stort sett bare sterke sider - men det handler nok om at jeg velger å se dem som sterke. Hun er lykkelig. Hun har et sterkt flokkinstinkt. Hun har utmerket matlyst. Hun er lett dresserbar. Dessuten er ikke hundeholdet bare en dans på roser. Det er hundehår på klærne. Det er plukking av avføring. Det er en liten brems i henhold til de største impulshandlinger. Men det er så mye glede når man har glade hunder.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar