tirsdag 1. februar 2011

Å lage feller for sin hund

Leia er og blir et matvrak så lenge det ikke er snakk om oppbløtt tørrfor, men selv da spiser hun anstendig. Tørrt tørrfor går ned med en hastighet som formel 1 - løpere misunner henne. Jeg leste en plass at matlyst er en av de tingene det legges for lite vekt på i avl. Denne jenta sulter i alle fall ikke. Det betyr at hun også er interessert i det meste annet i tillegg, for å sjekke ut næringsverdien.

Så da jeg så at hun slikket i en av koppene på stuebordet var det på tide med provkasjon. Jeg la en osteskive på kanten av bordet og det tok ikke lang tid før hun forsøkte seg. Nei og eksplosjon. Hun var lei seg, men var hun tilstrekkelig lei seg til at hun ikke kommer til å prøve seg igjen? Vi får se. Det er noe merkelig likevel, i å lage en felle for de man er glad i. Samtidig så er et feiltrinn om det er eierskapt eller hundeskapt en sjanse til korreksjon og forbedring. ¨Når det er sagt hadde jeg nok foretrukket og aldri måtte korrigert. Andre vil si at det beste hadde vært at det aldri sto en kopp alene på stuebordet. Det er vel et ordtak som heter at det er vanskelig å lære gammel hund å sitte...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar