onsdag 9. februar 2011

De leddene

Hos mennesker er hofteleddsdysplasi en medfødt lidelse. Hos hunder sier man at arv teller 20% og at hunden mest sannsynlig må ha arvelig disposisjon for HD, men at oppvekstmiljø er viktig. Enn så lenge bæres Leia opp og ned trapper og hun finner seg i det. Det er jo forsåvidt en grei måte å trene styrke på siden hun legger på seg jevnt og trutt. Det hjelper dog ikke så mye når hun har en tendens til å hoppe opp i sofa og i det "nei" kommer hopper hun ned like fort - og det igjen kan skade skulderen. Har funnet ut at det er best å bare gi henne en "bli" når hun først har hoppet opp slik at jeg i alle fall kan få henne hel ned.

Jeg ser fram til 18 måneder og HD-røntgen for denne ventingen er en slags stille tortur. Jeg forsøker å overbevise meg selv om at det ikke er arvelige annlegg i den siste tiden i stamtavlen og at når disposisjonen mangler så går det bra, men jeg klarer ikke stole helt på at det kommer til å gå bra. Så jeg tar fortsatt mine forhåndsregler og bærer henne.

Leia har hoppingen som en del av sin signatur. Når hun blir glad for noe blir hun bokstavelig talt hoppende glad. Da jumper hun rundt på alle fire, og det gjør hun ganske ofte - for hun er en glad hund.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar