Steffi og Dag-Ove er og trener apport nå. De har trent i mange uker og om 14 dager skal de første få prøve seg på apportbevis. Vi får se om Steffi stiller om det som nå forsåvidt er 13 dager. Hun er rolig og ha i hus nå i løpetiden. Under apportsamlingen i går var det flere av hannhundene som merket at løpetiden var høyst reel. Heldige dem som fikk slik provokasjon!
Leia var også med. Med tosifret antall kalde ble det ikke så innmari mye trening. Jeg var ikke flink nok, men det fristet lite å sette henne hele tiden på den kalde bakken. Søster Gaisa imponerte. Hun er riktig så hurtig i sitten. Leia er ganske flink på avstandssitt på 2-3 m, men hun er ikke like lett å kalle inn når hun sitter. Det virker som hun liker å sitte der og tenke. Vi øver ellers litt på øyekontakt i stand, mest for å få litt variasjon. Hun er flink. Jeg skulle ønske jeg var like flink. Det er en utfordring å ikke overstimulere henne, men hva er egentlig for mye for en valp og hva er morsommere enn å få masse oppmerksomhet og få mengder med ros? Jo det er å sovne i fanget og bli kost med. Det er det beste som finnes synes Leia.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar