Det er menneskelig å feile når hunden er perfekt.

Sjelden med to innlegg på en dag, men anledningen bød seg da de helt spontane innleggene er best.

Steffi dro på apporttrening med Dag-Ove. Bak i hjernebarken hans ligger nok apportbeviset. Det gav en god mulighet til å trene Leia og gode muligheter skal man ta vare på.

Jeg fant fram noen leker og surprise, surprise. Leia hadde full skjerpings. Satt som en dronning, ventet på ja-kommando og var beste jenta i klassen. Jeg måtte kjøre en test og hun liker leker enda bedre enn hun liker leker bedre enn mat. Noen hundefolk vil påstå at godbitene ikke var bra nok - og ja det var hennes egne forkuler, men hun jobber bra for dem og da er det enklest med tanke på vektjustering så det har blitt til at jeg bruker dem. Problemet er at om du har en hund som kan konsentrere seg og som jobber for både mat og leker - da bør du kunne nå så langt du vil - og da er det stort sett din feil om det går galt. Leia var superflink og supertent og etterpå helt i ro i umiddelbar passivitetstrening (så jeg fikk blogget). Selvfølgelig skal valpen få være valp, men dersom Leia fikk bestemme alt selv spiste hun 24 timer i døgnet mens hun løp og lekte med Steffi og det første er ikke fra for vekten som er farlig for hele henne og det andre er ikke bra for leddene. Det er nok best at "mor" styrer litt. Nå avrundet Leia kvelden med en 10 m avstandssitt. Så da er harmonien i heimen gjenopprettet. Utrolig hvordan noen kan engasjere seg i sine hunder.