Litt status og litt refleksjon

Jeg beklaget meg i går over at det var vanskelig å ikke synes synd på Steffi. Hun ligger i kurven sin og lurer på hvorfor hun ikke lenger er sjef i huset og hvorfor hun nå må gjøre som vi sier. Det er enda vanskeligere å gå på jakt med en hund som ikke respekterer deg. Jeg holder fast på tanken.

Jeg har forsøkt å tenke på når problemet startet. Ser man stort på det startet det nok dagen vi hentet henne eller dag 2. Vi visste lite og ingenting om hundehold, og langt mindre visste vi om fuglehunder. Det er en god del ting vi har gjort annerledes med Leia og da spesielt med tanke på lederskap og effektivitet i rosen. Det har helt klart gitt resultater. Vi har også trent på en minivariant av "på-plass-liggingen" til Steffi hvor hun fra ganske tidlig lå i ro på teppet sitt når vi krevde det. Konklusjon 1: Vi har oppdratt Steffi på en måte som ikke har gitt oss et klart lederskap.

I høst var første gangen vi hadde henne løs i rypeterreng. Hun fant fugl. Var i ro i blant, men ikke alltid. Her tror jeg vi med fordel kunne vært flinkere til å gå alene med Steffi noe som ville gitt henne alle fuglesituasjonene den dagen, men da ville hun heller ikke bli påvirket av de andre hundene i søket sitt og evt. kun gå etter fugler hun selv hadde støkket. På den andre siden kan man si at hun er godt sosialisert og at hun takler konkorransesettingen bra.

Jeg tror den negative trenden startet med Sennalandsprøven høst. Der hadde jeg og Steffi minst to situasjoner hvor hun ble observert tre ganger springende etter fugl. Den ene er ikke observert før vi ser Steffi trave lykkelig rundt med et lite fuglefokk rundt seg. Den andre hvor Steffi går etter at rypene går fordi det ble løsnet skudd. Surt. Etter det har hun ikke vært i ro, men ett av problemene er at rypene stort sett har gått før man har kommet til og at Steffi da har gått og ikke latt seg stoppe etter det.

En annen ting er at den generelle lydigheten i fjellet ikke har vært god nok. Det blir spennende å se hvor dette ender. Jeg er sikker på at målet er oppnåelig. Jeg er usikker på hvor lang tid det tar. Dessuten er jeg helt overbevist om at den som virkelig drar veksler på Steffis ramping og vår fortvilelse er Leia.