Hva kårer jaktprøven?

For å få en 3. premie må man ha en god jakthund, for å få 2. premie må man ha en meget god jakthund og for å få edleste valør må man ha en særdeles god jakthund.

Er alle fuglehunder gode jakthunder? De aller fleste fuglehundene har jaktlyst av varierende grad. Det er gøy å få vise frem sin hund på aller beste måte. Det er ikke alltid like gøy når hunden din ikke gjør som den skal, men de fleste av oss vil oppleve det før eller senere.

Oppdrettere er ofte ivrig etter å plassere hundene hos ny eiere som vil dokumentere linjene på jaktprøver. Det kan høres ut som et utidig mas, men det er alt i alt en kvalitetssikring. En oppdretter som er opptatt av dokumentasjon tror virkelig på at de avler gode hunder. Dersom oppdretter ikke er spesielt interessert i dokumentasjon kan man selvfølgelig undres på om de har tro på linjene. Så dette "maset" om jaktprøver er ikke bare negativt.

Det er gøy når stolte oppdrettere legger ut skryt av hunder de har oppdrettet. Man blir glad inni seg når man får ta del i denne stoltheten.

Let the fun begin

I dag har værgudene holdt oss innendørs tross gode forsetter om å trimme. Jeg innser at en utfordring i en oppkjøring er å få nok hvile på både oss og hundene. Det er noe som heter restitusjon. I dag restituerer vi ordentlig.

Så mens hundene hviler har jeg organisert en hel del. Nå er jaktprøvene fram til jakta påmeldt ,forutenom en, og vi har bestemt oss for overnatting alle de stedene vi skal. Ikke minst er barnevakt i boks.

Så mange ganger har jeg tenkt at dette blir siste året vi satser på "dette nivået", men i år blir det lavsatsing. Skjønt lavsatsing og lavsatsing, vi skal fortsatt kjøre en del mil og stille på en hel del prøver. I år blir det verken høystatusløp eller NM. Ikke minst skal vi kose oss masse i jakta. Jeg har utrolig mye moro med hundene hele året, men man kommer ikke bort fra at det er noe eget når det begynner å bli noen drag av høst i lufta, kveldene blir mørkere, bærene blir modne - og vi har likevel et helt annet fokus. Det er da målrettet jobbing gjennom ett år skal kuliminere i utrolig mye kos.

Jeg innrømmer gladelig at jeg allerede har begynt å se på 2015 - hvor og hva vi skal stille da, og kanskje blir det et kull eller to. Det blir tidvis litt mye hund, men jeg har også vært nær ideen om å legge jaktprøvene på hylla for en stund. Skjønt rastløsheten ville nok kommet hver eneste høst og i stedet for å få sin utløsning etter 20. august og 10. september ville nok humøret bare nå et lavmål. Så vi fortsetter med denne lavgradige satsingen, og tenker at "jo visst kommer vi sterkere tilbake senere, og nå skal vi bare kose oss".

Nye blåmerker - kondisjonstrening er farlig det.

Siden det er båndtvang er det fortsatt kondisjonstrening som hjelper. Spørsmålet er hvordan trene tre hunder mest mulig på kortest mulig tid. Da ble det kick-biken og det endte i noen voksne skrubbsår, hull på buksa og noe blod nedover leggen. Jaja, trøsten er at alt kan plastres og intet er brukket. Totalt sett var vel det beste med hele opplevelsen at jeg hadde tatt en gammel treningsbukse og ikke min sedvanlige turbukse.

Vi har også forsøkt å bruke kløvene fra seleverkstedet mest mulig når de kom etter det som fortonet seg som en evighet. Sam var snill nok til å låne bort sin til Cali. Når Cali skulle bære 4 kg var det en venninne som sa "jeg skjønner godt at hun går i streik, prøv du og bær din egen vekt" - men etter litt innkjøring var Cali den stolteste og når turen var slutt den minst slitne definitivt. Nå kløver de bra alle tre, men vi skulle gjerne hatt mer tid til å bruke dem.

De har også blitt en del sykling og da primært med springer. Løs ved fot fungerte sånn passe når de var uthvilt, men bedre når de hadde løpt fra seg verste råskapen.

Så drive vi og planlegger for mot det vi tenker skal bli den roligste høsten på noen år, men vi får se hva som skjer. Kanskje dukker vi opp på en jaktprøve eller tre.