Siden det er båndtvang er det fortsatt kondisjonstrening som hjelper. Spørsmålet er hvordan trene tre hunder mest mulig på kortest mulig tid. Da ble det kick-biken og det endte i noen voksne skrubbsår, hull på buksa og noe blod nedover leggen. Jaja, trøsten er at alt kan plastres og intet er brukket. Totalt sett var vel det beste med hele opplevelsen at jeg hadde tatt en gammel treningsbukse og ikke min sedvanlige turbukse.
Vi har også forsøkt å bruke kløvene fra seleverkstedet mest mulig når de kom etter det som fortonet seg som en evighet. Sam var snill nok til å låne bort sin til Cali. Når Cali skulle bære 4 kg var det en venninne som sa "jeg skjønner godt at hun går i streik, prøv du og bær din egen vekt" - men etter litt innkjøring var Cali den stolteste og når turen var slutt den minst slitne definitivt. Nå kløver de bra alle tre, men vi skulle gjerne hatt mer tid til å bruke dem.
De har også blitt en del sykling og da primært med springer. Løs ved fot fungerte sånn passe når de var uthvilt, men bedre når de hadde løpt fra seg verste råskapen.
Så drive vi og planlegger for mot det vi tenker skal bli den roligste høsten på noen år, men vi får se hva som skjer. Kanskje dukker vi opp på en jaktprøve eller tre.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar