mandag 31. januar 2011

Den evige slankingen - forkrigen

Det er skadelig for mennesker å være overvektig. Det er skadelig for hunder å være overvektig for cirka de samme grunnene. Det dreier seg om belastning på kroppen. Det er ikke så enkelt for en førstegangseier å vite hva som er passe. For på fuglehundene kjenner du jo nesten alltid ribbena, så jeg følte meg ganske så erfaren når jeg skjønte at den "filmen" som lå over ribbena på Leia ikke skulle være der. Jeg fikk det bekreftet. Hun var i godt hold. Godt hold er kanskje ok hadde det ikke vært for de leddene igjen. Vi håper jo å få en leddfrisk hund uten ostokondrose, hofteleddsdysplasi og andre ulumskheter. Så da var det å gå i seg selv. Regnestykket virket enkelt. For + godbiter + ben = for mye energi. Så vi takket for fantastisk matlyst. Tok inn på bena, erstattet godbiter med en del av hennes egen forrasjon og i løpet av en uke var "filmen" over ribbena over. Hadde det vært like enkelt med mennesker hadde ikke slankeindustrien vært slik en suksess.

For er alltid et tema der hundeeiere møtes. Merker det spesielt godt når jeg er hjemme der fuglehunden er en slags rarietet, fordi det er de skjønne pelsballer - elghundene som teller. Vi har forsøkt forskjellige høyenergifor og forer nå med Troll for Steffi og Royal Canin for valp. Det siste har åpenbart høy smakelighet, for Steffi synes også dette fungerer som godbit.

Så mens ribbena til Leia er mer synlig koser vi oss med sjokoladefondant.

søndag 30. januar 2011

Når det butter

Det virker som jeg tenker mer enn jeg trener/dresserer. Det kan man vel kanskje tillate seg med en valp som ennå ikke er fire måneder. Konstaterer at vi ligger bak tidsskjemaet til o store fuglehundguru Landin, men det får man leve med. Samtidig så lærer man at det er så viktig hva man gjør i starten. Leia er fortsatt herlig. Fortsatt nysgjerrig. Jeg kjenner igjen litt av meg selv - la det være usagt om det er bra eller dårlig.

I går var ikke en så bra dag treningsmessig, men første dag med treningsdagbok. Følte at innkalling satt dårlig - og da er jo hemmeligheten å ikke bruke opp innkallingsordet og heller finne på noe annet. Burtreningen - det vil si å sitte rolig før hun slapp ut hadde stor fremgang. Hun er flink å sitte inne. Litt vanskeligere å få kontakt med ute, men jeg lar henne foreløpig finne ut av det selv.

Vi investerte i et teppe til til hytten slik at vi fikk større dressurareal inne. Det er viktig å verne om leddene, selv om jeg føler at de 13 månedene vi har igjen før vi får vite hofteleddsstatusen er å regne som tortur. Jeg har fortsatt spart champagnen jeg lovet meg selv å drikke da Steffi fikk A-skåler...

I dag fungerte innkallingen ganske bra inne. Kanskje er det dette det handler om - skynde seg langsomt.

Steffi fant fugl i går. Ble litt korrigering i fjellet, håper hun blir ferdigkorrigert slik at hun og Leia kan gå sammen på sikt:)

Ellers er det ganske mye snø her for tiden - for de som ikke er så interessert i hund.

onsdag 26. januar 2011

Tid for refleksjon

Det har vært tid for refleksjon. Leia har vist sitt tøffe nysgjerrige selv. Hun gir god kontakt inne, tidvis ikke like god ute hvor det er mye distraksjoner.

Det skal jobbes mer iherdig med innkalling og sitt som er det som betyr mye i fjell. Det må hentes frem provokasjoner, men det store spørsmålet er vel igjen rosen. Jeg innser at den ikke er bra nok. Det er ikke nok entusiasme i rosen.

Vi har trent litt på rypevingen i dag. Det gav flere spørsmål enn svar. Leia var litt for ivrig i dag i forhold til hva hun har vært. Treningen må med andre ord planlegges litt bedre.

Steffi trener apport som forberedelse til AK.

søndag 23. januar 2011

Merkedag - rype i lufta for første gang for Leia

22. jan kl 09.48 Hatter: Leia og jeg går tur - litt for preging og litt for kontakten. Vi hører rypa før vi ser den og tre fugler letter et godt stykke foran oss. Leia står rolig og ser på før hun finner ut at dette vil hun utrede. Myksne stoppet imidlertid utredningen.

Ellers har vi vært på ekspedisjon i dag også - i dag uten fugl i luften og da har vi tenkt. Det vanskeligste er faktisk å holde kjeft. La hunden jobbe, la være og teste innkallingen og heller la hunden snuse, lete, springe og leke. Det krever mer energi å ti stilt enn å snakke i dag, men Leia er nysgjerrig og sikker på seg selv. En fin tur...

Vi har også hatt en liten dressurevaluering. Mer innkalling og mer provokasjon på sittingen.

Dersom jeg skulle vente med å skriver mer før jeg fant nøkkelen til rosen så hadde det vel blitt stilt, men hver dag bringer mulighet for nye fremskritt.

onsdag 19. januar 2011

Ros

Har vært på valpetrening i dag og nok en gang reflekterer jeg over hvor viktig rosen er og hvor vanskelig den er å gi og time.

Har ingen løsning, men reflekterer. Skal oppdatere bloggen når jeg har nøkkelen.

Leia var flink til eieren ble for ivrig å trente for lang økt.

søndag 16. januar 2011

Hva er målet med en hund

I går var jeg og oppdretter til Leia på tur i fjellet. - 12 og et lett drag, mye djupsnø som hemmet farten noe. Ble veldig glad i mine nye ski som jeg foreløpig bare digger. Leia var godt forvart på hytta, jeg føler at hun ikke forbinder hytta og påkledning av jakt/turklær som noe veldig hyggelig = da må jeg være hjemme alene. Steffi var med Rapp, Morten og Dag-Ove på fjellet. Det ble noen ryper i lufta, det ble ro i oppflukt og skudd og jeg ble litt bedre venner med startpistolen. Det var en flott tur. Viktigere enn erfaringen (jeg er jo enda på det nivået at jeg lærer noe hver gang en fugl går opp) var vel kanskje refleksjonen. Gå der over i det vinterkledte landskapet og øse av andres erfaring, med rom for å la det synke og tygge på tingene.

Jeg har blitt ufordret før - hva er målet med Leia. Ja, hva er målet med Leia? Hvorfor tilbringer jeg timer med å studere og lese dressur? Hvorfor når dette med hund klart begrenser min frihet til å forflytte meg hvor jeg vil når jeg vil (feks bare ta en storbyferie for en helg)? Hvorfor?

Vi ønsker aller trygge og rolige hunder som er behagelige å ha i hus og gå på fjellet sammen med. Utover det? Jeg ønsker helt klart at Leia skal nå sitt genetiske potensiale hva nå det er. Men i det man står i høstfjellet og ser en flink fuglehund jobbe seg gjennom fjellet i sløyfer som den skal, virkelig jakter for sin jeger, da er det verdt alle timene med trening av ymse slag, ja jeg kjenner lysten til å trene mer. Kanskje handler ikke dette så mye om hund, kanskje handler dette mer om eiere. En hund kan være fantastisk, men vil en eier få en hund eieren ikke fortjener? Arv og miljø, miljø og arv. Det er vel så mye hund som eier som trenes. Hver gang konfronteres jeg med mine mangler og mine styrker i møte med Leia, og hver dag er en mulighet til å gjøre det enda bedre. Bli litt raskere i rosen. Bli enda litt mer konsekvent. Vil jeg bli et bedre menneske - det er vel mer oppe til debatt. Men nå må jeg kose med hunden min:)

mandag 10. januar 2011

Ligg

Dette var dagen for et gjennombrudd - etter å ha forsøkt det gamle trikset med hund i sittende og å lokke den ned i liggende stilling kom det et gjennombrudd etter å ha studert i fuglehunden av Vibeke Skaar. Med en liten ledende bevegelse lå Leia som den prinsessen hun er. Kanskje hjalp det litt med bluebelost også... Rosen nådde i alle fall nye høyder, jeg tror Steffi ble litt misunnelig rett og slett. Skulle ønske man var like flink å rose da hun var valp. Man skal aldri undervurdere verdien av ros. Da er det bare å trene videre. Korte og effektive økter og resten av tiden får valpen være valp:)

søndag 9. januar 2011

Mørketidscup

en liten høytidelig cup ble avviklet i lokalavdelingen i helga. Jeg fikk gleden av å føre Skaididalens molly som er mora til Leia. Det gikk sånn passe. Vi fikk ikke fugl og da er det vanskelig å bedømme.

Det var kos med ryper og vin senere. Koselig lag.

Leia var alene i noen timer på hytta, lange timer for Leia som markerte sin misnøye med å late vannet i buret. Vi trener noen dressurøkter hver dag.

Sånn går dagene.

søndag 2. januar 2011

Nytt år - nye muligheter

Nå er det lenge siden det har blitt skrevet noe. Leia har vært på sin første "troms-turne" og Steffi har for første gang vært i Tromsø. Tja, vært og vært. Hun har i alle fall hatt seg en luftetur utenfor felleskjøpet hvor vi gjorde noen ganske ok kjøp.

Ellers har vi vært en tur i Bardu, med hundemessig magert utbytte grunnet en litt for kald romjul.

Nyttårsaften gikk helt ok. Vi hadde barrikadert oss på Skaidi og noen smell var det, akkurat nok til at Leia sprang inn og sprang ut da trøsten uteble og det tross alt var litt spennende.

Nyttårsdagen var Leia på besøk hos bror Ajax og det var stor gjensynsglede med mor Molly. Hun fikk også en aldri så liten vurdering av oppdretter. Steffi fikk seg en liten tur etter fugl med ganske magert utbytte standmessig.

Ellers drives det mest med kos og dressur. Det må også legges til at nyskiene så vidt er prøvd.
Godt nytt år alle sammen!