Når det butter

Det virker som jeg tenker mer enn jeg trener/dresserer. Det kan man vel kanskje tillate seg med en valp som ennå ikke er fire måneder. Konstaterer at vi ligger bak tidsskjemaet til o store fuglehundguru Landin, men det får man leve med. Samtidig så lærer man at det er så viktig hva man gjør i starten. Leia er fortsatt herlig. Fortsatt nysgjerrig. Jeg kjenner igjen litt av meg selv - la det være usagt om det er bra eller dårlig.

I går var ikke en så bra dag treningsmessig, men første dag med treningsdagbok. Følte at innkalling satt dårlig - og da er jo hemmeligheten å ikke bruke opp innkallingsordet og heller finne på noe annet. Burtreningen - det vil si å sitte rolig før hun slapp ut hadde stor fremgang. Hun er flink å sitte inne. Litt vanskeligere å få kontakt med ute, men jeg lar henne foreløpig finne ut av det selv.

Vi investerte i et teppe til til hytten slik at vi fikk større dressurareal inne. Det er viktig å verne om leddene, selv om jeg føler at de 13 månedene vi har igjen før vi får vite hofteleddsstatusen er å regne som tortur. Jeg har fortsatt spart champagnen jeg lovet meg selv å drikke da Steffi fikk A-skåler...

I dag fungerte innkallingen ganske bra inne. Kanskje er det dette det handler om - skynde seg langsomt.

Steffi fant fugl i går. Ble litt korrigering i fjellet, håper hun blir ferdigkorrigert slik at hun og Leia kan gå sammen på sikt:)

Ellers er det ganske mye snø her for tiden - for de som ikke er så interessert i hund.