Ventetiden er snart over

Jeg var sikker på at jeg var ute i god tid med å bestille kløv og skulle bruke Juni til tilvenning, vi venter, men tror kløvene kommer denne uken. Vi gleder oss, men det har vært så varmt at vi tror ikke vi ville fått brukt dem noe spesielt likevel. Vi har derfor brukt mer av tiden på å trene apport. Sommeren er en fin tid med hund, men vi gleder oss masse til høsten. Gleder meg til å se hunden i søk. Snart er det på tide å melde seg på prøvene. Det blir nok litt hund i høst også.

Usj - vi smelter bort

Det har vært en fascinerende varme, faktisk kunne nyhetene fortelle at en slik varme har det ikke vært i Ishavsbyen i min levetid, og jeg er sikker på at det sikkert gjelder her og. Hundene har ikke behov for en slik varme, og strengt tatt blir jeg nesten litt utilpass selv.

De fleste har hørt at når det er over 20 varme da skal man være forsiktig med å trene hund. Min meget løsningsorienterte venninne mente at det går bra bare de får masse vann på tur. Sant nok. Så vi tenkte at vi skulle på tur, men da vi kom oss ut i hagen virket det som varmt ut - så det ble ikke noe før det ble kveld, solen gikk ned og temperaturen falt til det vi er mer vant til. Så når temperaturen er der den skal være hvordan skal man da trene? Hva er målet med treningen for tiden?

En fuglehund må kunne komme, finne fugl, reise og sitte. I tillegg må den ha utholdenhet og det er slik som for oss mennesker - det er lettere å prestere gjennom en lang dag om vi er trent. Så nå trenes det dressur og vi frisker opp litt apport samtidig som vi selvfølgelig skal bygge kondisjon.

Jeg har selv hatt god nytte av min personlige motivator som har dratt meg med på tur to dager i uka, og noen ganger litt oftere. Formen min er blitt bedre av det, men jeg har vanskelig for å se at Cali som stort sett har vært med oss har hatt noen stor utvikling av disse turene. Det må nok mer til for å trene en fuglehund.

Vi har ventet på noen kløver som vi har bestilt for veldig lenge siden, og vi venter fortsatt, men de skal være rett rundt hjørnet. Dette skulle være årets sommeraktivitet, men vi venter tålmodig, så vi må finne på noe annet.

Vi forsøkte med trekking av dekk, men det endte som super underholdning for naboene og litt mer spenning enn det jeg søkte så dekket er godt plassert der det lå. Leia og Sam tok helt av og stakk av med dekket mens jeg sto litt målløs tilbake.

Så tanken var å ta Mathea i sin bæresele og putte sele på hundene og la dem trekke. Riktignok får de trekke da, men jeg kan når jeg er ærlig se for meg hvordan en slik tur ville blitt. Hundene hadde gått litt ustrukturert, luktet litt, pisset litt og jeg ville kjeftet og lurt på hvorfor vi har tre hunder - og i alle fall ville jeg lurt på hvorfor jeg tok med alle tre. Alle tre er rene trekkmaskiner - bare farten er høy nok - men med Mathea i bæresele håper jeg vi ikke har noe fart å skrive hjem om.

Så det ble til at jeg trente en god dressurøkt på alle tre, og deretter ble det sykling -først med Sam og Leia og så en tur med Cali. Alt dette etter at Mathea hadde lagt seg.

Jeg husker ikke når det var, men jeg husker at jeg tenkte høyt i lunsjen i vinter da jeg sa at "i år har jeg lyst å priortere hund til høsten" og jeg husker svaret "hvordan kan du om mulig priortere hund mer enn du allerede har gjort?" Og jeg tenkte at jeg skulle ha mye fri og trene mye hund, og etter det har hverdagen innhentet meg ganger mange. Det ser kanskje ikke ut som det blir så mye mer hund i år som de foregående årene, men kanskje har vi lært oss å trene smartere? Vi må jo det siden varmen begrenser tiden vi har til disposisjon. Nå sier værmelderene at det er håp - denne russevarmen skal gå over - så ting faller vel tilbake til normalen - det er en grunn til at Nord-norge er så fantastisk til å trene hund - i alle fall på sommeren.

Så lå vi i grusen, eller det vil si jeg lå og Leia så på

Det er sommer - det er mulighetenes årstid, og det er begrensningenes årstid. Båndtvangen blir "alltid" debattert. Noen har god kontroll på hundene og kan alltid ha dem løs, noen har ikke så god kontroll på hundene og har dem alltid løs. Som et prinsipp bør alle ha dem i bånd i båndtvangstiden, loven er klar, og det er for å beskytte det skjøre dyrelivet. Så er det nok slik at alle og enhver gjerne har dem løse en gang i blant, men det bør være unødvendig å skryte i sosiale medier om hvor mye man klarer å bryte båndtvangen.

Uansett - Leia og jeg bestemte oss for å trene. Primært handler det om at vi hadde en tur med veldig godt selskap hvor Leia gikk noe udressert. Hun gikk som en udressert overskuddshund, en slik hund man er fristet til å slippe rett og slett fordi det er slitsomt å gå med henne i bånd - og det kan vi ikke akseptere - så vi skulle trene. Og hva skjedde? Joda, jeg gjorde en tverrvending og fikk et traume mot ankelen, hørte at noe gikk av og der lå jeg. Jeg ringte Jon før jeg prøvde å gå på foten, så fikk jeg haltet meg hjem. Der fant jeg grønnsaksposen som ble festet med leiebåndet til Leia så lå vi der mindre enn tre minutter etter at vi gikk hjemmefra. Er det noen moral i denne historien? Ikke spis grønnsakene du kan sikkert få behov for dem til andre ting enn næring. Gjør du jobben grundig fra før trenger du ikke skippertaksdressur. Så kort kan det være mellom total fiasko og litt flaks, for i stedet for 6 uker i gips eller i verste fall operasjon har Leia og jeg vært på opptrening i dag, det var jo bare et leddbånd som fikk seg en trøkk.