onsdag 29. juni 2011

Innlegg nummer hundre - en oppsummering av tur

Leia første fisketur ble mange opplevelser for oss begge, mange av disse første gang. Leia fikk exspot(myggmiddel blant annet) før avreise, men hun har mange røde ringer på buk. Så skulle hun sitte i kano. Da kanoen begynte å skyte fart over vannet ville Leia mest drikke, dette ble fort kurert etter hennes ufrivillige svømmetur da hun trodde hun kunne gå på vannet etter fugl. Etter det holdt hun seg i alle fall i kanoen, men det vil være galt og si at hun var helt i ro. Det gjorde hun imidlertid da kanoen gikk rundt, og når den kom tilbake med rett side ned satt Leia fortsatt i kanoen.

Nettene i telt gikk helt fint, og hun fant seg fint i å ligge i fotenden. Det hun ikke syntes var stas var å være en natt ute. Det satte hun ikke særlig pris på og sa i fra mer enn en gang.

Hun har nok fått mye kjeft og korrigering på denne turen. Noe grunnet piping og noe grunnet manglende apelldressur. Hun tok litt av 2. dag i leiren. Stakk av og jaget småfugl av hjertens lyst. Da holdt verken nei eller innkalling - beviset på at her må det jobbes.

Det som imponerer mest er fremkommeligheten. Uansett hvor tett skog det er - Leeia kommer alltid fram i imponerende fart. Hun har også blitt forholdsvis flink å gå fri ved foten i ulendt terreng - men da med noe korreksjon tidvis. Vi så en lemen, men da respekterte Leia "nei" og kom med meg i stedet. Fornøyd med det.

Ellers fikk jeg min første fisk på flue, en liten harr, men en fisk så alle var enig om at det hadde vært en fin tur. I alle fall har Leia sovet godt etter at vi nådde sivilisasjonen. Jeg tror hun drømmer om fugler.

En prinsesse som tror hun kan gå på vannet

Leia har vært på sin første telttur på fjellet, forsåvidt min første telttur også. Det begynte med kanopadling, og det var ikke padlet mange kilometer før Leia tok etter en fugl og fant ut at denne ville hun ha tak i. Hun lærte seg fort å svømme for å si det sånn.

Hun hadde fortsatt litt vannskrekk på deler av turen, men etter hvert gikk hun oppover elven med meg.

Det kommer en fyldigere rapport fra turen med bilder etter hvert. Jeg har gjort flere viktige observasjoner. Åtte måneder gammel har hun en van(n)vittig vilje til å ta seg frem uansett terreng, uavhengig av hindringer og hvor nytt terrenget måtte være. Hun skiller godt mellom fugl på fjell/skog og i hage. I fjell/skog er hun på jakt og hjemme kan hun lukte på blomster mens fuglene synger rundt henne. Spennende.

onsdag 22. juni 2011

Tidsklemma

I blant er det vanskelig å få kabalen til å gå opp. I går var en slik dag. Løpetid gjør det ekstra utfordrende å få ordnet alternativ pass og i går satset jeg alt på et kort - skjebne. Det gikk på ett vis. Jeg fikk luftet til noen lunde vanlig tid. Det ble veldig sen mat, men det ble mat. Sånne dager er det bekymringen for Leia som gir mest omløp i hodet, men når man kommer hjem er hun i strålende humør og alltid klar til lek. Har jeg dårlig sammvittighet? Det hender, men når jeg ser hunden min leke rundt så glemmer jeg den og synes at livet med hund er fantastisk.

søndag 19. juni 2011

Det blør og andre historier fra virkeligheten

Kjønnsmodningen er rituell i de fleste kulturer. Med en del hormoner i omløp og alder tatt i betraktning sjekket jeg Leia i dag og det som kom ut var brunlig - ikke helt rødt med definitivt sannsynlig blod. Det endte i alle fall med at funnet ble verifisert på sykehuset. Observasjon - det kommer blod fra skjeden. Skulle tro det er løpetid på gang.

Leia begynner å bli stor på andre måter enn høyden. Det er ikke fritt for at det blir litt refleksjon. Timingen er god. Det betyr at det ikke skulle skulle falle noe mer løpetid inn i jakta eller under prøvene til høsten. Burde vi ha kommet lengere ved første løpetid? Jeg skulle ønske vi var lengere. Dressuren er innlært, men ikke befestet.

Dressurmålet for sommeren er at hun skal kunne være løs og at jeg vil stole på henne i alle situasjoner. Innkalling er et must. Vi var i forsøl i dag og hvorsom alt var telefonen ringte; bla, bla, bla plutselig var Leia løs. Forbannelse er en ting, redsel for andre biler er annen ting. Det var ingen rein i området, men jeg er ganske sikker på at hun fortsatt er reinren for å si det sånn. Det som jeg så på som den største utfordringen var de ca 100 måkene som fløy rundt i strandkanten 200 m lenger bort. I alle fall en eller annen nei-kommando nådde ørene hennes og hun søkte øyenkontakt. Da holdt innkallingen med litt assistert oppbremsing. Så er det store spørsmålet:Burde hun vært korrigert? Hjernen min sier ja, hjertet mitt sier nei. Det ble ingen korreksjon mest av hensyn til omgivelsene - noe jeg mener jeg burde kunne heve meg over. Til alt overmål klarte den samme prinsessen senere å pote en dame på den hvite shortsen hennes. Jeg håper hun ikke fikk merker.

Dagens opptur var da vi trente dressur - vi gav opp hele dressuren i forsøl og tok det mer som en trimtur. Dressur ble det opp mot skytebanen. Leia går imponerende fot når det er lite provokasjon. I alle fall. Vi løser opp foten med en sitt i blant, eller så løser vi sitten med fot. I alle fall. Hun fikk en sittkommando og akkurat da kom det en kråke seilende forbi på 25 m avstand (ta i betraktning at avstandbedømming ikke er min greie). Skaididalens prinsesse Leia satt og hun satt og hun satt.

Nå har jeg tørket første blodflekken på 42 m2. Nå skal det luftes så får vi se om det ikke blir natt.

fredag 17. juni 2011

Veien blir til mens man løper etter bikkja

En kardinalfeil i mangt et hundehold er gleden over å komme hjem til en hund. Hunden er blid og lykkelig og veldig ærlig i sin lykke over at eieren er kommet hjem. Eieren er lykkelig over at noen er lykkelig over at noen er glad og det blir en spiral av piping og lykke. I dag skulle spiralen brytes. Leia skal slutte å pipe. Jeg skal slutte å dille med henne. Lederskapet skal bygges.

Lederskapet fikk bygges. Mens jeg sjekket noe annet kom en hannhund på besøk. Riktignok har ikke Leia løpetid, men Leia løp av gårde med sin beiler. Da kunne dressur være dressur, for Leia hørte ikke på noe. Hannhunden gjør som hannhunder flest - springer hjem til mor, Leia i hælene. Jeg etter med tilrop av sorten som ikke egner seg for barneører eller på trykk. Så er det dette at når du får tak i hunden, hva gjør du da? Jeg valgte den feige veien og bar henne deler av veien litt for å skåne barna og litt for å skåne meg selv mot naboers fordømmelse. Hva er resultatet? Leia fikk nok ikke forståelsen av korreksjon for da hun ble sluppet igjen ville hun gjerne stikke på nytt. Det positive var at hun lot seg sitte og ble sittende ved hjelp av en sitt-kommando. Noe sitter bedre enn innkallingen...

Så hva gjør man? Man upprepar sitt nei og man bygger lederskap. Leia fikk ligge på plass. Leia fikk korreksjon. Det tok egentlig minutter før dressuren var atskillig bedre. Vi avsluttet kveldens tredje dressurøkt med å gå fot forbi hjemmet til hannhunden. Provokasjon skal det være.

Man kan selvfølgelig sette bort dressuren. Hva lærer hunden? Den lærer hva som gjelder, når lederskapet er der. Leia kan de tingene hun skal kunne. Det er bare mangel på lederskap som gjør at hun tør gjøre sine egne ting - fordi hun er for tøff. Noen vil si at med navnet Prinsesse Leia var mye gjort på forhånd, man kan gjerne være etterpåklok, men akkurat som StarWars Prinsesse Leia så finnes det noe bak tøffheten. Man må bare nå dit.

torsdag 16. juni 2011

En mulig apportstjerne

Leia har bæregalskap. Hun har løpegalskap. Kombinert blir det bæreløpegalskap. Apporten bør være inne i det hun får lyst å gi den fra seg:) Det er vel eventuelt et spørsmål om lederskap. Dette ble en slags ufrivilig oppdagelse. Hun fikk ta bitepølsen og da var løpingen i gang. Dette må vi åpenbart trene mer på.

Det har vært litt lett lineføring. Trening på å gå fot og sitt. Tiden går fortere enn vi setter pris på. Det er bare å innse.

mandag 13. juni 2011

Rein er farli det

I dag med strålende sol pakket vi oss etter hvert i bilen og kjørte til Forsøl, Leia og jeg. Målet var å trene dressur, trene dressur og trene dressur. Vi begynte så godt med at hun gikk en eksemplarisk fot. Det var bare det at i Forsøl er det slike reinsdyr som Leia forsåvidt møtte i går. Rådet fra oppdretter var klart. Rein er en ikke-ting. Hun skal ikke stoppes med forbud. Problemet var at Leia ikke trengte å stoppes for hun pilte i motsatt retning av reinen. Dressuren holdt ikke for den provokasjonen det var å se den skumle reinen. Når vi gikk tilbake måtte hun også passere noen rein. For det utrente øye kunne det da se ut som hun var i ferd med å jage rein for hun sprang da de sprang. Det var bare det at Leia hadde full fart mot bilen for å komme seg unna disse skumle dyrene.

Ellers har vi vært en tur rundt jansvannet bare for å bli vant til skog og barmark. Det var en fin tur. Det er sol, men beklageligvis for menneskene, heldigvis for hunder ikke så varmt, men det gjør at jeg er forsiktig med for mye biltid på prinsessen.

Dressurmessig ser det ut som vi er på rett vei, eneste aberet var at det ble for lite passivitetstrening i dag.

Vi har også fått tatt litt bilder som vi håper å få lagt ut i løpet av dagen.

søndag 12. juni 2011

Hei Leia, hei...

I dag har vi vært på Skaidi for første gang på lang tid og dette var Leias første møte med barmark på Skaidi. Det lot ikke til å affisere henne nevneverdig. Hun var derimot ikke glad for å tilbringe litt tid i hundegården. Men hun slapp ikke ut før hun hadde roet seg. I dag fikk hun et litt ublidt møte med rein, så det spørs om det blir mer reinkikking på Leia.

Ellers har vi brukt dagen på dressur. Hun kan alt som hun må kunne nå. Innkalling. Sitt. Gå fot. Ikke minst passivitet. Alt dette trener vi på. Håper å få en lengere økt i morgen med mye god passivitetstrening. I blant er den store utfordringen å få øyekontakt med henne. Da hender det at jeg sier hei Leia, hei... som om hun var et menneske. Det er utrolig hvordan man kan menneskeliggjøre sine hunder.

fredag 10. juni 2011

Det er mye som skal læres

I dag har vi trent tre dressurøkter. Den første var nok det vi kan kalle lett lineføring. fokus på hurtighet i sitt og på å god fot. Det siste som sagt med tanke på jaktprøver. Vi går både på asfalt og i kupert terreng. Det går relativt bra. Leia har en tendens til å ville ligge foran, men da blir hun parkert på plass. Vi er et bra team. Sitten er blitt bedre i løpet av dagen.

Vi fikk også trent en innkallingsøkt på morgenen. Den var ganske bra, men jeg ser at på Leia er det et klart poeng å ikke starte rosen for tidlig. Da blir hun distrahert fra oppgaven og finner på noe annet i stedet. Det ser bra ut.

Ettermiddagsøkten hadde mange provokasjoner i form av flyvende fugl. Da fikk vi trent på å sitte i ro selv om det er fugl i luften. Veldig fornøyd med øktene og veldig fornøyd med hunden. Det kjennes som om eieren er den som har størst forbedringspotensial...

I morgen har vi planer om å sjekke om dressuren holder under sterkere provokasjon.

Saueren og fremdrift.

Da har vi fått beviset på at Leia ikke skal jage sau. Dette trenger vi som sagt for å stille på jaktprøve. Det er lite sau å springe etter her, men desto mer i Bardu og på onkel Sveins gård i Salangen. Her i Nord er det som sagt mest spenning knyttet til rein, men jeg har tro på at det skal gå bra.

Leia ligger og sover nå som den prinsessen hun er. Vi skal snart ut og trene dressur og i løpet av helgen håper jeg å få tatt den første turen med båndtrening i gamle treningsterreng. Da skal man få testet både dressur og lederskap. Dette er med tanke på at hun ikke skal forstå at tur på fjellet ikke er ensbetydende med jakt. En annen ting er at hun skal tilvennes konseptet med å gå pent i bånd og helst fot ute i fjellet slik at det ikke blir et mareritt og gå med henne i høst de gangene hun må være i bånd i forbindelse med jakt og evt. jaktprøver.

I dag tikket planen for høstens jobbrelaterte veiledning inn. Det harmonerte ikke helt med ferien og jaktplanen, men man skal ikke klage. Da min innstilling i utgangspunktet var "fra 10. september passer ingenting". Det blir meget spennende å se.

Har ikke rørt i haglen på en uke, men håper å få tørrtrent rikelig i løpet av helgen. Det blir verken dressur eller særlig lederskap av å blogge så nå skal vi komme oss ut i finværet og trene. Girlpower.

torsdag 2. juni 2011

Fram og tilbake, fram og tilbake

Siden sist har Leia med god manns hjelp, takk til de involverte, fått sitt første strømstøt. Dette er nødvendig for å få sauerenhetsbevis som igjen er nødvendig for å kunne stille på jaktprøve.

Reinen har kommet til byen, og denne har Leia før vist interesse for, heldigvis har hun aldri vært i posisjon til å løpe etter.

I dag var vi en tur i Forsøl. Leia var superflink å gå fot deler av veien, men viktigere var at hun ikke lot seg distrahere av reinen som beitet.

Leia var også flink å ligge i ro mens andre grillet, men noen korrigeringer ble det. Tidvis føler man seg pinlig iaktatt i det man korrigerer hund. Heldigvis er vennene mine forståelsesfull, men paranoid eller ikke man føler i blant andres blikk på seg der man knurrer og er litt "irritert"... Det får ikke hjelpe.

Jeg har tro på Leia. Dressurmessig mener jeg at vi er i rute. Jeg velger å tro det. Vi får flere svar i løpet av sommeren.