Siden sist har Leia med god manns hjelp, takk til de involverte, fått sitt første strømstøt. Dette er nødvendig for å få sauerenhetsbevis som igjen er nødvendig for å kunne stille på jaktprøve.
Reinen har kommet til byen, og denne har Leia før vist interesse for, heldigvis har hun aldri vært i posisjon til å løpe etter.
I dag var vi en tur i Forsøl. Leia var superflink å gå fot deler av veien, men viktigere var at hun ikke lot seg distrahere av reinen som beitet.
Leia var også flink å ligge i ro mens andre grillet, men noen korrigeringer ble det. Tidvis føler man seg pinlig iaktatt i det man korrigerer hund. Heldigvis er vennene mine forståelsesfull, men paranoid eller ikke man føler i blant andres blikk på seg der man knurrer og er litt "irritert"... Det får ikke hjelpe.
Jeg har tro på Leia. Dressurmessig mener jeg at vi er i rute. Jeg velger å tro det. Vi får flere svar i løpet av sommeren.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar