Høsten det ikke ble noe av - over 5000 treff

Det var en gledelig overraskelse og se at vi nå har passert 5000 treff. Utrolig stilig. Det har dessverre blitt færre og færre oppdateringer den senere tiden. På mange måter har dette reflektert høsten. Vi satset fram mot høsten, men overskriften reflekterer det vi stort sett har tenkt - dette var høsten det ikke ble noe av. Riktignok har vi oppnådd en del. Vi fikk en jaktpremiert hund til i husholdet. Vi fikk totalt to premier og vi fikk Embla til finalen i 2 av 2 VK-starter. Dette er det all grunn til å være fornøyd med, men vi hadde ambisjoner og forhåpninger om mer.

Nå er vinteren kommer til nord og hundene koser seg ute med det hvite på bakken. Jeg tar meg i å tenke at vi ikke har hatt noen sommer. Vi slapper av nå og restituerer oss samtidig som vi har begynt å tenke fremover mot kondisjonstrening. Hvordan skal vi gjøre det? Vi gleder oss til å plukke frem skiene. Leia hadde en utrolig draglede da vi syklet i sommer - vi håper å finne tilbake til denne.

Hva er planene fremover? Det er Sam som det skal satses på til vinteren. Leia trenger å finne formen og få stilt i AK. Cali trenger en god smule dressur før hun er AK-klar. Embla er nå seg selv lik og ligger og lurer bare på når det skal skje noe.

En liten oppdatering om ingenting

Det har vært lite hund den siste tiden.

Jakta var over og jaktprøvene var nesten over så vi pakket koffertene og dro til Spania for å gifte oss. Jeg er ikke så mye med på at oppkjøringen til høstprøvene led under bryllupsplanlegging som jeg er helt klar på at bryllupsplanlegging led under hundegalskapen. Skal jeg gi noen råd så er det å legge bryllupet midt i mellom sesongene. Dog skal det sies at det var noen klimahensyn å ta hensyn til. Planlegging eller ikke, alt blir ikke som man planlegger, men dagen var fantastisk.

Det betyr at hundene har vært på dogcamp. De har alle hatt det fint, men jeg tror de alle syntes det var fint å komme tilbake til flokken sin.

Dog har det vel ikke vært helt hundefritt. Hundeeiere var også rikt representert rundt festbordet.

Nå er planen fremover og hvile så får vi trene litt etter hvert.

Vi hviler oss i form

Vi har tatt ferie etter en høstsesong som ikke helt levde opp til forventningene våre, eller kanskje gikk det ikke så galt likevel?

Embla kom til finale i begge prøvene hun stilte opp i. I den siste ble det ganske stang ut da dommeren ikke så fuglen. Uansett, dommere skal dømme det de ser, og ingen av oss ser alt. Noen ganger går det i vårt favør og andre ganger ikke. Problemet i høst har stort sett vært at dommerene har sett alt, bortsett fra denne ene gangen;)

Hundelivet i familien Aurebekk går sin vante gang. Vi leker, forer og koser i helt tilfeldig rekkefølge. Jeg traff en dame jeg ikke hadde snakket med på flere år og hun gav seg rimelig ende over når hun hørte at jeg bodde med 4 hunder. 4 er mange, men det er ingen av dem jeg ville unnvært. Ikke en gang når det ikke går som det skal.

Vi har ikke de store merittene å se tilbake til i høst, men vi fikk jakprøvepremiert en hund til, og de aller fleste fuglehunder i Norge er ikke stilt på prøve, og mange av de som er stilt får ikke premie. Vi er fornøyd.

Uansett hvordan vi snur og vender på det har det fremfor alt vært en lærerik høst. Spesielt har jeg lært mye, men jeg har fremfor alt lært at jeg har mye igjen å lære. Jeg har aldri følt at jeg kan mindre enn jeg kan nå, og sannsynligvis har jeg aldri kunnet mer.

Vi hadde tenkt å ta en treningsuke på hytta i månedskiftet, men grunnet lite fugl og litt andre ting blir det ikke noe av. Det har vært mange utenomhundlige ting som har stjålet energi i høst - noen har vi vært skyld i selv, og andre ting har falt i hodet på oss. Nå skal vi hvile oss i form så skal vi se hva vi kan få til til vinteren.

Innlegg nummer 300: Apportbevis og en akseptabel AK-start.

Fredag fikk Leia og Cali sine apportbevis. Dermed var alt klart for at Leia skulle stille i AK - voksen klasse for hunder over 2 år.

Vi kommer ikke forbi det. Det som har skjedd i korte trekk er: Leia var i knallform under Arctic. I knallform etter Arctic. Vi syklet og styrte gjennom sommeren. I starten av August var kondisjonen på topp og hun gikk ut av terrenget til forargelse. Rypetellingen var en grei oppkjøring og så kom hormonstormen. Løpetiden kom og hun endret seg noe, men hun holdt god kontakt og gikk bra. Vi var forsåvidt optimistiske og det var greit å bli ferdig med  løpetiden. På første mulige helg etter løpetiden stiller hun i Børselv, hun fikk en kræsj med makker som satte en støkk og etter det har hun ikke vært til å kjenne igjen. Det hjalp ikke med andre makkere, når makker kom mot trakk Leia inn. Dagen etterpå gikk hun mot Cali og da løste det seg noe opp.

Jakta kom, men det har ikke vært Leias høst. Vi hadde ikke noe å gjøre i derby, men vi var påmeldt og vi hadde planlagt det så lenge så vi stilte og når ingen marginer var på vår side var det helt greit at hun ikke gikk videre.

Onsdagen var jeg og trente og Leia var mer og mer seg selv. Ikke riktig gammel storhet, men helt klart høstbeste.

Sennalandsprøven kom og vi var optimistiske. Leia ble nok en gang noe overrumplet over at hun fikk makker og startet meget forsiktig. Hun gikk seg opp i neste slipp og inn i stand. Da skjer det som jeg bare har fått referert, som aldri har skjedd før, og som jeg fortsatt ikke helt tror. Når Jon og dommer er på vei opp så tjuvreiser hun som en kanon og er komplett i ro. Dette kan man ikke tillate seg i AK så da var det takk og farvel. I følge dommeren så Jon noe overrasket ut.

I dag gikk hun 75 minutter, hun hadde en sjanse på fugl, men var feil i vinden - noe mer ble det ikke på en noe fugletom dag.

Nå er det ferie på hundene. Kort fortalt har ikke høstsesongen vært noen stor suksess. Noen høydepunkter har det vært. Lavlandsjakt i Säffle og premie i Børselv. Vi gleder oss til vinteren og planlegger å komme sterkere tilbake.

Fra barn til voksen - Leia 2 år

I dag har vært en merkelig dag. Jeg visste da jeg så datoen 2. oktober - det er noe jeg har glemt - og jeg enevendte hjernen min. Jo, Leia er 2 år i dag. I dag gikk hun fra å være unghund til å skulle være voksen. I dag er vi ikke lenger familien med tre unghunder, nå har vi bare to, eller en unghund og en valp.

Hva venter Leia fremover? Vi skal kose oss og håpe på nye rypeår med mye fugl. Kanskje blir det et kull, kanskje blir det fler. Det blir i alle fall flere jaktprøver.

Jeg skrev at det har vært en merkelig dag. I dag tok vi farvel med en hedersmann i klubben Jens Kristoffersen fra Alta som jeg skrev om i tidligere innlegg. Det ble en dag med både fortid og framtid i seg og vi minnes hvor skjørt livet er, og så er det Leia som står på terskelen til sitt voksenliv. Det er en tid for alt.

Derby 2012

Vi hadde lenge planlagt å bruke Sept 2012 til å jakte med hundene og stille på derby. Vi håpte i det lengste og ha en engelsk setter og en breton klar til start. Leia var kvalifisert allerede for nesten ett år siden. Cali klarte det nesten, halte i land en 2 UK, men ikke nok for å få stille. Samme helg som Cali fikk 2. UK fikk også Leia en 2. UK og vi så at Leia var langt fra den Leia hun pleier å være. Riktignok fikk hun et sammenstøt med en annen hund og dette hemmet henne veldig, men hun var ikke helt den hunden vi var vant til. Det ble snudd på steiner, men vi kommer ikke fram til noen annen forklaring enn at dette er løpetidsrelatert. Formsvikten var påtakelig.

Det var da mindre enn 14 dager igjen til derby. Vi forsøkte mye. Vi jaktet, vi felte noe av det lille som var å felle, men formen ville seg ikke. Vi vurderte derfor å ikke dra, men vi hadde allerede booket inn lavlandsjakt og det ville vi delta på . Derfor pakket vi bilen og kjørte. Leia gikk ikke i nærheten av det hun pleier og ble sendt hjem etter første slipp. Man kan mene mye om det, kanskje var det strengt, men avgjørelsen var likevel grei. Det verste var ikke å gå ut av derby. Det verste var at Leia var så langt fra den jenta hun pleide. Formen er klart stigende. Vi fryktet løpetiden ville ødelegge derby, og det gjorde den på sett og vis. Det minner meg om at Jon sa en gang at dersom du skal avle bør du velge tispe, vil du bare ha en hund å stille bør du velge hannhund. Derby eller ikke Leia er i mine øyne verdens beste engelsk setter.