Om jaktvett og nettvett

Dersom man ikke ønsker å skape kontroverser er det lurt å ikke legge ut for mange jaktbilder i det offentlige rom, i alle fall ikke bilder med stor jaktlykke. Må du dele slike bilder på sosiale medier bør du kjenne dine venner godt. Dette fikk noen jegere en påminning om etter en tur til Kautokeino. Nå er kautokeinoopprøret i gang igjen.

Et forslag er å stenge ute utenbysjegere, det betyr at man må bo i Finnmark for å jakte i Finnmark. Vel og bra, men er det ikke fint å kunne få besøk av barna og jakte sammen med dem? Er det ikke hyggelig å kunne invitere venner til en tur på fjellet med hagla på ryggen? Vil vi egentlig at alle utenbys jegere skal utestenges?

Differensierte kvoter er et annet forslag, men hvordan skal dette kunne håndheves og hva er egentlig rettferdig? Skal man få skyte 10 ryper fordi man er kvinne? Skal man få skyte mer om man tilhører en bestemt etnisitet? Hvordan skal dette fungere?

Jeg er heldig som bor her og ingen forsøker å ta fra meg min jaktrett. Men jeg er også så heldig å kunne reise til mitt barndoms hjemfylke og jakte der. I tillegg var vi så heldig å bli tatt med på jakt i et helt annet fylke da vi trente til norsk derby. Er ikke dette en frihet vi burde sette pris på?

Så er det alle disse merkelige fordommene om hund og jakt med stående fuglehund. Det er mange fuglehunder som burde vært medlem av dyrebeskyttelsen. Det er mange ryper som har fått leve grunnet udresserte fuglehunder.

Ingen kunne skutt 200 fugl om det ikke var 200 fugl å skyte, men jeg tror nok at vi tenker litt mer på forvaltning vi som er her til vanlig. Utover det har de ikke gjort noe ulovlig. Det kan være greit å huske.