Det har vært tid for refleksjon. Leia har vist sitt tøffe nysgjerrige selv. Hun gir god kontakt inne, tidvis ikke like god ute hvor det er mye distraksjoner.
Det skal jobbes mer iherdig med innkalling og sitt som er det som betyr mye i fjell. Det må hentes frem provokasjoner, men det store spørsmålet er vel igjen rosen. Jeg innser at den ikke er bra nok. Det er ikke nok entusiasme i rosen.
Vi har trent litt på rypevingen i dag. Det gav flere spørsmål enn svar. Leia var litt for ivrig i dag i forhold til hva hun har vært. Treningen må med andre ord planlegges litt bedre.
Steffi trener apport som forberedelse til AK.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar