Hva er målet med en hund

I går var jeg og oppdretter til Leia på tur i fjellet. - 12 og et lett drag, mye djupsnø som hemmet farten noe. Ble veldig glad i mine nye ski som jeg foreløpig bare digger. Leia var godt forvart på hytta, jeg føler at hun ikke forbinder hytta og påkledning av jakt/turklær som noe veldig hyggelig = da må jeg være hjemme alene. Steffi var med Rapp, Morten og Dag-Ove på fjellet. Det ble noen ryper i lufta, det ble ro i oppflukt og skudd og jeg ble litt bedre venner med startpistolen. Det var en flott tur. Viktigere enn erfaringen (jeg er jo enda på det nivået at jeg lærer noe hver gang en fugl går opp) var vel kanskje refleksjonen. Gå der over i det vinterkledte landskapet og øse av andres erfaring, med rom for å la det synke og tygge på tingene.

Jeg har blitt ufordret før - hva er målet med Leia. Ja, hva er målet med Leia? Hvorfor tilbringer jeg timer med å studere og lese dressur? Hvorfor når dette med hund klart begrenser min frihet til å forflytte meg hvor jeg vil når jeg vil (feks bare ta en storbyferie for en helg)? Hvorfor?

Vi ønsker aller trygge og rolige hunder som er behagelige å ha i hus og gå på fjellet sammen med. Utover det? Jeg ønsker helt klart at Leia skal nå sitt genetiske potensiale hva nå det er. Men i det man står i høstfjellet og ser en flink fuglehund jobbe seg gjennom fjellet i sløyfer som den skal, virkelig jakter for sin jeger, da er det verdt alle timene med trening av ymse slag, ja jeg kjenner lysten til å trene mer. Kanskje handler ikke dette så mye om hund, kanskje handler dette mer om eiere. En hund kan være fantastisk, men vil en eier få en hund eieren ikke fortjener? Arv og miljø, miljø og arv. Det er vel så mye hund som eier som trenes. Hver gang konfronteres jeg med mine mangler og mine styrker i møte med Leia, og hver dag er en mulighet til å gjøre det enda bedre. Bli litt raskere i rosen. Bli enda litt mer konsekvent. Vil jeg bli et bedre menneske - det er vel mer oppe til debatt. Men nå må jeg kose med hunden min:)