Leia er bedre enn hun fikk kreditt for. I dag var vi og trente på en campingplass etter lunsj og blogging - da satt hun på alle kommandoene som et skudd. Riktignok kun kommando mens hun hadde kontakt. Det mest imponerende var likevel da jeg måtte gå å lete etter mobilen mmin. Vi var i første etasje, jeg gikk opp trappen og satte henne fra toppen av trappen - hun satt som et skudd og der satt hun til jeg hadde funnet telefonen og kom ned igjen. Da blir man litt stolt. Kanskje man ikke var så langt etter likevel. Avstandssitten kommer med trening. Flinke, flinke Leia.
Ellers har det gått litt tid med til administrasjon av Sennalandsprøven. Det er forbausende morsomt å lære litt om hvordan man arrangerer prøver. Det er mye jobb og når alt dette skjer på frivillig basis vet jeg at jeg alltid skal verdsette arrangørens innsats heretter:)
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar