Apportbevis!

Forrige uke ble det bestemt at de første skulle prøve apportbevis i dag. Steffi hadde kanskje planlagt å stille i dag, vi hadde nok ikke planlagt det. Steffi ble forsøkt som nummer to og hun besto, riktignok gikk hun rett ut første gang uten å ta den med tilbake, men på andre forsøk satt det som det skulle. Hvem som var gladest og stoltest? Umulig å si. Men Steffijenta ruler.

Hva er vitsen med apport? Det viktigste er at hunden skal være i stand til å finne og hente rype og da særlig med tanke på skadeskutt rype slik at det blir mest mulig human jakt. For Steffi var det ikke til å komme bort fra at man ønsket å utvikle hennes dressur og dresserbarhet for å få henne til å gå hakket mindre i søk og å bli mer lydhør for eier. Vi får se om det siste bare ble en illusjon til helgen og om 14 dager på vinterens første prøve.

All honnør til Dag-Ove for uttallige treningstimer, til Jan-Erik for å ha stilt opp til alle døgnets tider og ikke minst til Steffi som knekte koden og beholdt hodet da det gjaldt.

Leia er fornøyd med at vi har økt treningsmengden med tanke på å gå fot, et flott moment i forhold til praktisk jakt når hun skal gå rolig ved min side i fjellet innimellom søkene.