Gårsdagens dressurtrening - Status Leia

Man kan ikke hvile på laubær, slik har verden aldri gått fremover. Så i går pakket vi alle fire i bilen og trente dressur. Leia respekterer sitten meget bra, faktisk så bra at jeg kan stå bak henne og gi henne ordsignalet og hun rumpen faller i bakken. Da ble jeg meget godt fornøyd. Hun kunne også fokusere på fuglene på himmelen og sette seg rett ned når hun fikk sittkommandoen. Utfordringen er den respekten hun synes å ha for sitten

Vi var på en flott skitur i går og da fulgte hun godt med - hun springer større og større og over prærien er det jo ingen trær så da er det lettere for en liten hund og holde styr på sin eier. Jeg ble mest imponert over at en av de gangene jeg stoppet for å justere klærne (det var varmt) kom hun helt inn og satte seg ved siden av meg. Jeg vil tro at dette skjedde denne ene gangen, men jeg ble ikke mindre fornøyd med jenta mi da.

Når det gjelder sokkene gjorde jeg den blunderen at jeg ikke satte dem på med en gang. Det var litt nysnø over ganske hard snø uten at det var ordentlig skare, men jeg var selvfølgelig bekymmret for potene og hadde sokkene i lommen. Hun sprang som den lille løpsmaskinen hun er. Da jeg fant ut at det var på tide å ta på sokker hadde hun fått springe fra seg og ble derfor meget opptatt av å få sokkene av. De holder utrolig godt, men jeg angret på at jeg ikke hadde ordentlig tape med og bare tapet de for hun må forstå at det ikke er et alternativ å bite av seg sokker. På den andre siden tilsier all erfaring at dette forsvinner med økende jaktlyst. En hund på jobb strunter i sine sokker. Steffi tar også av seg sokkene om hun ikke er på jobb. Leia godtar i større grad sokker på bakpotene enn fremme, så hun kom ned fra skitur med to sokker bakke. Jeg tok av de fremme fordi hun ikke skal lære seg at hun selv kan bite dem av.

Etter været å bedømme blir det en restitusjonsdag i dag så får vi se hva vi får gjort med innkalling i løpet av dagen.