Der vart æi skremt ja

Jeg har før vært innom leddproblematikken og hvor mye man egentlig kan og bør utlevere sin hund web-messig. Det siste er egentlig bare et problem om man tenker avl lenger frem. Likevel skulle det dra seg til et kull av andre årsaker så ser jeg det ikke egentlig som en hemsko at eventuelt interesserte kan lese om gledene, sorgene, oppturene og nedturene. Jeg har gjort meg mange bekymringer for Steffi og senere for Steffi og Leia, men når man setter det i perpektiv er de fleste små og nesten ikke utfordringer i det hele tatt - i øyeblikket har de tidvis virket uoverstigelige.

Denne bekymringen startet mandag etter den fantastiske skituren vi hadde. Utpå kvelden etter at hun også hadde hatt bror Ajax på en lynvisitt med litt lek og en god del passivitetstrening haltet hun helt åpenbart i 20 sekunder, deretter haltet hun litt mindre - men likevel åpenbart for det blotte øyet. Hun gav lydmessig ingen uttrykk for smerte og forsåvidt ikke fysisk heller bortsett fra at det var noe lett halting. Jeg måtte undersøke det med en gang, og hun sprang som den prinsessen hun er etter dummy med stor iver. Hun hoppet like uforhindret og glad rundt som tidligere. Det var helt klart ingen forskjell på de to bena eller skulderpartiene. Haltingen avtok definitivt og i flere perioder den kvelden var hun igjen helt lytefri. Vi la oss etter hvert, men jeg sov ganske urolig og ville nok likt å hatt henne i sengen. En liten seier noterte vi oss - jeg klarte å la være å google "halting hos hund"

I går mente jeg at jeg så antydning til halting, men det var bare jeg som så det. Likevel var det nok til at det ble googlet. Jeg hadde bestemt meg for å ringe veterinær, men etter å ha snakket litt rundt har jeg bestemt meg for å se det an. Hun er i utgangspunktet litt gammel for å få bruskløsning nå siden hun har vært så symptomfri - og skulle hun få det så får hun bare få det - det er intet jeg kan gjøre. Jeg føler i alle fall at jeg har gjort alt jeg kunne for å forebygge - kanskje bortsett fra å ta henne med på skitur på noe hardt underlag, men det var godt ment:) Skulle hun få det vil jeg tro at utløsende årsak er hoppingen hennes, men som med eier så hund - jeg husker en gang i 91 da min far skulle lære meg å gå rolig og balansert.

Jeg har som toppen av matskåla lagt henne i fanget og strekt og trykket uten at det kom en lyd. På legespråket heter det palpasjon - jeg mener å ha hørt at det egentlig betyr kjærlig berøring - og hun har ikke gitt utrykk for smerte på noe måte så det må ha vært en liten strekk som løste seg av seg selv. De fleste bekymringene ble det som sagt ingenting av.