Vi nærmer oss med stormskritt, eller vi gjør ikke det, men i dag fikk vi meddelt at foreløpig partiliste er satt opp og der er Leia. Høstens store mål er nærmere å bli en realitet.
Vi har også sett på hvordan vi skal komme oss dit. Forrige ukes kjøretur drepte litt av lysten på å kjøre bil så jeg er noe usikker på om det blir bil eller fly. Cali er en habil flyver, den eneste som aldri har vært i lufta er Leia. Eller hun har vært i lufta mange ganger, bare ikke høyt over bakken. Det er mange hvis, at, om, men som skal på plass.
Vi har tenkt særdeles lite på derby den siste tiden. Vi skal ned å gjøre vårt beste, men før det er det andre prøver som står for tur.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar