Lite ryper og hvordan påvirker dette unghunden?

Det er lite ryper å se. Vi har trent en del med hundene i det siste. Der vi fant en del fugl i fjor finner vi en om vi er heldige. I stedet har vi sett rovfugl og rev. De paranoide tankene i forhold til hva som påvirker rypebestanden får fritt utløp. Det er adskillig mindre smågnagere selv om minsta klarte å finne en mus som hun kom stolt inn med. Var det fjoråret som var bra og dette året som er normalen, eller er dette lite og fjoråret normalen? Sannheten er vel en plass i mellom.

Det er i alle fall rimelig kjedelig å trene når det er så langt mellom fuglene. På den annen siden kan det tidvis være en oppvisning i fantastiske søk. Det er all grunn til å skryte av Leia. Hun viser klassesøk, i alle fall i mine meget subjektive øyne. Cali er tidvis meget god, men Leia er nok i en klasse for seg.

Leia var heldig på så mange måter. I det store lemenåret brydde hun seg ikke om lemen, hadde jeg visst hvorfor ville jeg nok blitt genierklært og skrevet flotte artikler om tema, men jeg tror mest at vi var heldige. Den eneste teorien jeg har er at hun i løpet av etterjulsvinteren fikk gå så mye på snø at hun lærte seg å legge opp et fornuftig søk med snuten godt over bakken, men om teorien holder stikk? Hvem vet? I det store lemenåret var det godt med fugl som gav fantastiske provokasjoner, og kanskje flere enn man ba om, men Leia fikk bryne seg på fugl noe som er essensielt for en fuglehund. Ambisjonsnivået mitt når det gjelder Leia er påpekt flere ganger både av meg selv og andre, men når alt koker ned til alt så sitter jeg igjen med følelsen av at vi hadde en plan og utrolige mengder flaks. Planen var kvalifisering til Derby, og Arctic om vi var heldige. Hadde Leia hatt sin første unghundhøst i år er jeg faktisk usikker på hva hun hadde blitt i år med så lite fugl som vi har sett. Det er dette som gjør fuglehund så vanskelig, det er mange parametre vi ikke styrer over.