Jon har vært over meg, Cali må strammes inn. Hvorfor skal hun få gå de fem metrene hver gang? Hva har det å bety om hun gjør det?
Vi forsøkte i hagen og hun gikk også der de berømmelige metrene relativt ofte, vi begynte å trene på den momentane sitten og hun ble utrolig mye bedre i løpet av kort tid. Det som er litt morsomt er at det å sitte og få skryt og fysisk skryt og likevel bli sittende er et moment hvor hun viser store fremskritt fra vi var på treningscamp og vi har dessverre ikke trent så mye som vi skulle. Det viser bare hvor lærevillig og "eager to please" hun er.
Liten digresjon: Nå er alle tispene påmeldt til Børselvprøven. Spennende.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar