Crazy dog family is back in town

Da var vi tilbake i Hammerfest. Hundene har hatt en grei tur til innlandet. De har fått løpe en hel del og de har fått badet nesten hver dag. Svømmeferdighetene har utviklet seg bra, spesielt på Leia som var mest plask og sprut i starten. Det er vel å legge til at alle svømte bra, men ingen digget det noe spesielt.

Vi var på slektstreff og dit fikk bare Samster være med. Han er jo lille hjerteknuser og det er stor stas med Sam. Han var rolig og avbalansert da vi var hundre mennesker samlet på et sted med mye nytt rundt seg. Han sto stort sett i kobbelet og slappet av, la seg litt ned og var generelt kul.

Det er jo litt å svare for seg - hva skal man med fire hunder? Finnes det noen grunn til å ha fire hunder? Da er det greit med noen hundekjørere i familien som kunne fortelle at de har bare 14. Noen vil selvfølgelig si at det er annerledes. Uansett, jeg er fornøyd med flokken min. Jeg er stolt over de fire flotte hundene våre.

Embla som er så komplett som man kan få blitt. Alltid parat til å springe så fort hun kan og enda litt til, alltid på jakt.

Leia som på mange måter er familiens lille klovn. Hun også, med en fantastisk glede i det hun gjør, en utrolig jaktlyst og fart så det holder.

Lille Cali, nydelige kosejenta. Jeg digger henne. På mange måter vil jeg kalle henne den klokeste hunden.

Tøffe Sam. Ikke redd for noen ting, bortsett fra kjeft. Alltid sulten på opplevelser og mat.

For ikke å snakke om tøffe, barske, råe, alfa-Jon som passer på flokken sin. Korrigerer når det trengs og som er den suverent beste av oss til å rose. Når man har fire slike personligheter av noen hunder og verdens mest fantastiske kjæreste å dele flokken med så er fire tidvis i overkant, men stort sett hele tiden akkurat passe.