Hva er ambisjonen egentlig?

Jeg ble litt perpleks da kurslederen i Kautokeino spurte hvilke konkurranser jeg skulle vinne med Cali. Er ganske sikker på at svaret var at det viktigste var å dokumentere henne. Det leder oss uansett tilbake til det ene spørsmålet. Hva er ambisjonen for hunden? Hvilke ambisjoner har hundeeiere flest?

Vi investerer mye  tid og også penger i hundene våre. Det koster å ha hund, men vi teller ikke kronene, og jeg ler stort sett av de regnestykkene jeg ser, for det er mye som alltid blir utelatt. Man trenger større bil, man trenger ditt og man trenger datt. Pengene er en sak, men tiden...

Jeg ville ha en hund å trene selv. I min naive verden trodde jeg at jeg alltid skulle trene med andre. Vi skulle trene dressur sammen og vi skulle trene felt sammen. Det er ikke mange som har gått så mye alene som meg det siste året tror jeg. Når jeg har hatt anledning til det har jeg pakket bilen med en eller opp til tre hunder for å trene. Misforstå meg rett. Det har vært rikelig med anledning til å trene sammen med andre, men vi har valgt dette. Delvis fordi jeg har hatt fri på ganske merkelig tidspunkt, men også fordi vi har stor tro på at dette er rett trening for unghunden. Få etablert seg i søk, få sitt eget mønster, få fugleerfaring med minst mulig provokasjon og konkurranse fra andre.

Det finnes noen som bare alltid finner fugl. Jeg er ikke sikker på at det er hundens fortjeneste bestandig. En dyktig fører er ikke å forakte, men noen bare vet hvor det er fugl. Jeg har ikke helt skjønt dette, men at dette bygger på erfaring kanskje gjennom generasjoner, det skal man ikke kimse av.

Det er mange fordeler med å ha flere hunder ikke minst i det daglige, men det er også en utfordring når det skal trenes. Klarer man å legge igjen gammelhunden? Nei, ikke ofte nok. Man klarer alltid å argumentere for seg selv til gammelhunden for følge med.  Syklingen illustrer det veldig godt. Det er helt klart Cali som fysisk har mest utbytte av å sykle. Det er Leia det er morsomt å sykle sammen med fordi hun har mest trekkraft og vi har morsommere turer. Hvor mange turer har jeg valgt bort Cali med mange gode og mindre gode argumenter? Det er helt klart Embla det er morsomst og mest avslappende å se i marka, men igjen er ingenting så vakkert som når en unghund lykkes.

Med Leia var det ikke bare en jakthund som var ambisjonen. Det skulle også være en prøvehund. Cali har sine blodslinjer som hun er spesielt importert for. Men vi liker å gjøre parringer på dokumenterte hunder, så vi ønsker å stille henne. Dette er deler av det som driver oss. Derfor er vi å finne i fjellet sent, tidlig, i mangt slags vær, alene og sammen - vi ønsker å gi hundene våre optimale sjanser til å lykkes.