Instruktør Westerlund spurte i løpet av helgen hva planen var med den engelske setteren. Han lo godt da jeg sa at jeg ville egentlig bare ha en jakthund og en hund jeg kunne stille på prøve. Hun har vel så til de grader innfridd.
Planen det neste året er deltakelse i derby, etablering i AK og så var det dette med avl da. Det slo meg da han spurte at det finnes ikke noen større plan for Leia. Hun er ikke del av en større avlsplan hvor man tenker generasjoner fram i tid. Leia er på mange måter en her og nå - hund, og da tenker jeg ikke på ukebladet. Hun lever her og nå, hun jakter her og nå, hun fryder seg over livet. Hun har en livsglede som er helt unik.
Vi har også blitt utfordret på hennes dårlige sider, og helt klart har alle hunder noen ting man skulle ønske annerledes, men for Leia er det stort sett bagateller og pirk. Hennes "dårlige" sider er ikke utelukkende "dårlig". De er helt avhengig av øyet som ser og hodet som dresserer.
Kanskje er det greit å ha en hund som man ikke har de største planene for, men hvor veien blir til mens man løper. Kanskje er det gleden i å ha hund for mange.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar