Vi med de perfekte hundene

Det har foregått en lite konstruktiv debatt på facebook i det siste på "engelsk setter"-siden, men en av anklagene har jeg strengt tatt blogget om før, men da med annen vinkel. Det dreier seg om oss med hjemmesidene og der man kan lese om de "perfekte" hundene våre, hvor dårlig gemytt og negative sider ikke er nevnt med ett ord. Dårlig helse er heller ikke nevnt. Hvorfor skulle man bruke masse tid på hunder man ikke synes noe om? Nei, de omplasserer man. Er det slik at hunden skulle ha så dårlig gemytt så vil den vil bli avlivet. Har de dårlig helse vil vi kose oss med dem den tiden de har, minnes dem med glede, men for all del ikke avle videre på dem. De som er på den helt gale siden av skalaen har jeg ikke tenkt å dekke noe videre.

La oss være åpen for at også våre "premie"-hunder har mangler. Men hvor mange av disse manglene er jeg sikker på at ikke jeg har vært med på å skape, evt fremelske? Er en hund født uten reis? Nei, som regel er det en feilkobkling av en overivrig dressør til feil tid og gjerne på feil sted. Er hunder født med så mange mangler? Er ikke de fleste manglene hundene kritiseres for menneskeskapte? Hvorfor i all verden skulle vi eksponere oss på hjemmesider som elendige dressører? Hvorfor skal alt om hunden fortelles på facebook? Internett er ganske uinteressert i når de fleste hunder driter. Det eneste som snart er sikkert er at om det kommer en negativ tanke om din hund på facebook vil noen huske det til evig tid.

Leia er vel eksponert så det holder. En annen kjent finnmarkslege sa da jeg intervjuet ham mens jeg var student "Det er ikke min stil å angre". Jeg angrer ikke min ærlighet. Leia er dekket til det kjedsommelige i fuglehunden, både i min valpeartikkel om henne, men også fordi hun vant Arctic cup, men hadde jeg på det tidspunktet jeg skrev den første artikkelen hatt avlsambisjoner ville artikkelen blitt mye mer fordekt og mye mindre ærlig - det vet jeg med sikkerhet. En bekjent av meg kommenterte - det er jo slik vi alle har hatt det om Leias opp og nedturer. Det er en gang slik at dette med fuglehund er ikke så lett.  Jeg angrer ikke på at jeg har vært ærlig på at det har vært arbeid med Leia.

Jeg kommer aldri til å si til noen at alle vil lykkes med sin hund. Mange vil ikke lykkes om det å lykkes er å ha en drivende god jaktkamerat med et glitrende søk, en god viltfinnerevne og ro i oppflukt og skudd og samtidig ha en god familiehund. Det som er sikkert er at de fleste forblir trofaste mot sine hunder, akkurat som hundene er det mot dem. For det er som de fleste av oss vet, det er ofte ikke hundens feil at det gikk som det gikk. Noen ganger var det mer fristende med en fest enn trening, noen ganger valgte jeg å blogge i stedet for å sykle, noen ganger var man for sliten for å være konsekvent, noen ganger burde man valgt det dyrere foret, men det ble bare ikke til. Når var det hundens feil at det gikk som det gikk? Hvorfor klandre hunden? De eventuelle manglene til mine hunder skal jeg selv stå til ansvar for for valpekjøpere, resten av facebook har ingen del i dette. Inntil dette blir aktuelt koser jeg meg med mine hunder, og nå går jeg ut for å trene apport. Apport!