Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
lørdag 14. juli 2012
Litt svinn, litt blått og fremgang
Jeg skulle så grasiøst komme meg av sykkelen, da den nesten ubrukte sykkelshortsen satte seg fast i en skrue og dermed gikk den i søpla. Jeg var ute på en ny sykkeltur, denne gangen med Leia da Leia tok en vei rundt en lyktestolpe, jeg en annen og dermed fikk vi bevist at sikkerhetsmekanismen til springeren fungerte og jeg pådro meg et nytt blåmerke. Jeg har sluttet å sykle uten hjelm, i alle fall når Leia er med.
Tidvis har jeg stundet sørover, og kanskje særlig på vinteren. Nå den andre dagen med hetebølge i Hammerfest er en ting ganske sikkert. Vi beveger oss ikke sør for polarsirkelen med det første. Vi er nesten som lammet av denne heten. Nå høljer det ned så vi aner vel et slags værskifte.
Ellers så bruker vi tiden til apporttrening og jeg ser framgang. Da blir det vel ikke så lenge til rypa. Cali viser fremgang i apellen og det er bra.
Vi har vært så heldig og få plass på feltkurset til Vest- Finnmark fuglehundklubb i august og gleder oss stort. Vi fikk hjemmelekse hva apellen angår og det er den vi trener på nå.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar