Da trener vi videre - og tid til ettertanke

Det var da jeg surfet på nettavisene at overskriften "hund drepte hund" bet tak i meg. Øynene ble større og større da jeg skjønte at det hele har skjedd i nabolaget. En løs hund har gått til angrep på en hund i bånd og den i bånd døde på stedet i følge avisen. Jeg kan bare tenke meg hvor meningsløst det må være for den stakkers hundeeieren og hundepasseren. Sykdom må vi før eller senere akseptere, skader under bruk vil også oppstå, men dette. Det minner en nok en gang på at om sommeren er en fin tid på mange måter er det også en tid til savn og ettertanke for mange. Tåken og kaldværet har atter en gang innhentet oss så nå er vi litt mer i vater. Vi har fått trent kondisjon, dressur og apport. Jeg kjente latmakken innta meg og forsøkte å argumentere for at hundene har lite utbytte av kondisjonstreningen, men jeg måtte bare gi meg. Nå er jeg ganske så sliten. Det er ikke dogsa som blir utkjørt, men så regner jeg med at jeg skal få igjen for det til høsten, litt mindre sliten da. Embla var veldig opprørt da jeg satte sælen på Leia og tok en liten tur da jeg kom hjem. Det hjerteskjærende ulet til Embla fikk meg til å tenke på om det er gærent å permittere henne for høsten. Samtidig så er jeg sikker på at Embla når rypetellingen er over er hun i like imponerende form som i fjor. En ting er sikkert - det er hun som er det sikre kortet til jakta. Stødige, flinke Embla som vil bringe fugl for skudd, så sant det er fugl da.