Jeg leste et gammelt fuglehunden og kom over en hund jeg bare måtte sjekke ut mer. Jeg leste dogweb så øye ble både rødt og sårt og tenkte at nå - nå har jeg kanskje hunden. Etter litt mer undersøkelser var nok en hund strøket av listen som potensiell avlspartner til Leia.
Jeg tror at det er slik denne høsten kommer til å gå. En hund inn på listen, en hund ut av listen.
Det er klart. Det finnes en favoritt, men den blir bare avlshund på Leia om vi ikke finner noen som er enda bedre. Det beste er godt nok.
I dag gjorde jeg noe jeg ikke har prøvd før. Jeg brukte hanefoten som utgangspunkt og lagde en provisorisk innretning så la jeg på tur med tenåringsjentene og gamla. Man kan vel si at Leia utnevnte seg selv som lederhund. Jeg velger å tro at det var formen hennes og viljen som gjorde at hun falt naturlig inn i rollen. Jeg nekter å tro at hun var ufin og brukte vekten sin som årsak til å lede vei, bretonene hang med som best de kunne. Vi konstaterer at formen er bedre, men at dette er den dagen i sommer hvor gangsperren har kommet fortest.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar