Avlsbetraktninger

I dag fikk jeg se HD-indeksen til Leia og den var 116,94 noe som er det høyeste jeg hadde sett inntil da. Dog hadde bror Tallak en enda bedre statistikk og var over 117. Jeg aner ikke helt hva denne HD-indeksen er, men 100 representerer snittet for rasen og 117 betyr altså at Leia er blant de beste hva hofter angår. Rent praktisk betyr det at man kan parre med svakere hofter og fortsatt forvente et godt resultat, men helse er viktig så god hoftestatus vil bli vektlagt på eventuell avlspartner. Samtidig som jeg fant HD-indeksen er en ny PRA-liste lagt ut for engelsk setter, altså en liste over de som er testet hittil eller så nært beslektet med en PRA-syk at man vet at de er bærere. Kanskje er dette den siste uten Leias navn på. Siden jeg leter etter partner til Leia er det interessant lesing, jeg har bestemt meg for følgende. Står det mellom to ellers likeverdige partnere kommer jeg til å velge PRA-fri over PRA-bærer. Står det mellom bedre jaktlige egenskaper og bærer, kontra dårligere jaktlige egenskaper og PRA-fri vil jeg velge det siste gitt at Leia er bærer. Jeg vil ikke bidra til å avle fram syke hunder, selv om sjansen for at mange i et kull blir syke er liten. Det å forutsi arvelære er noe lottopreget for selv om det er 25% sjanse så kan fort 3 av 8 være syk i stedet for 2/8 feks. Ettersom flere "kjente" hunder for oss nordfra testes eller påføres listen kjenner jeg at det snører seg litt til i halsen, det er denne test-nevrosen som er negativt med testing, men igjen vi har bestemt oss for at vi ikke kan avle frem syke hunder med viten og vilje. Hva blir neste sykdom vi kan genteste for? Arctic cup-vinner-intervjuet sto i siste nummer av fuglehunden. Vi kom vel ganske godt fra det. Leia ble omdøpt til "råskinnet", og det passer forsåvidt godt. Vi gleder oss til nye eventyr i fjellet. Hun og jeg hadde en kloklippseanse i dag og hun er rett og slett trivelig å klippe. Rolig, tillitsfull og kosete. Det er en liten prinsesse i "råskinnet" også. Det var etter intervjuet med redaktøren i fuglehunden at jeg egentlig bestemte meg for at vi nok skal parre Leia, i intervjuet er jeg fortsatt noe usikker. Det handler om at godt dokumenterte hunder godt kan videreføres i avlsgenpoolen, og ikke minst blir det utrolig spennende å følge avkom etter prinsessen vår. Nye eiere vil i alle fall ha utrolig mye moro med genene hennes.