Veien til Kongsvold - del II av mange - lotteriet

Jeg har nå dumpet ned i sofaen for å blogge litt mens hundene slapper av før foring slik at vi skal minske faren for magedreining. Det var hjem, få i seg mat, dessverre litt for mye så det ble veldig tungt å komme seg ut av sofaen for å ta fatt på hundetreningen. Det var kondis og apell på Cali. Det var båndtrening på Sam og det var ren kondisjonstrening på Leia. Cali blir bedre og bedre i apellen og jeg ser egentlig ganske lyst på det. Det som er det store spørsmålet for tiden er om Cali vil bli kvalifisert til Kongsvold, og når vil hun evt. bli det - hva er den optimale treningen fram til det. Jeg har et fjorårsminne når det gjelder Embla. Hun var da rypetellingen startet langt fra i sitt livs form og fikk i seg litt for mye smågnagere første dag av tellingen. Da kan vi alle bli litt dårlig i magen og siste delen formelig bar og dro jeg Embla med meg. NNM virket fjernt og jeg var sikker på at Embla ikke var en hund som burde eller kunne stille i NNM. Hun stilte til start og fikk med seg finale og to VK-premier. Man skal ikke skue hunden på formen 5. August. Men, kan Cali gjøre en tilsvarende bragd? Tvilen ligger der. Så hva gjør man, melder man på prøver og håper på det beste? Cali kan få med seg 8 starter så hun har 8 sjanser til å skaffe seg billett på. Det som har vært det store spørsmålet er om hun er klar til den første prøven. Jeg husker også skuffelsen da jeg trakk Leias påmelding til Børselvprøven fordi jeg skjønte at Leia ikke kom til å være klar til da, og da var Leia på mange måter langt foran der Cali er nå, men de hadde to ulike utfordringer - og det er ikke sammenlignbart. Det er det som ofte er problemet i hundeoppdragelse, man sammenligner to hunder som ikke kan sammenlignes. Leia og Cali er to fantastiske individer med store forskjeller, og den eneste åpenbare likheten er at de er glad i å finne fugl. Det vil si, jeg registrerte med et halvt øye at Cali var meldt på Norsk Derby som engelsk setter. Hun må forte seg å vokse i en fei. Slik jeg ser det i dag skal det renne mye vann i elva fram mot første prøvestart, men det er snart bare 41 dager igjen. Vi har bestemt oss for å melde på å la det stå til - så får vi se hvordan det går. Det ender med at vi nok må melde på alle 8 startene så får vi se hvor det hele ender. Får vi stang inn første helg er interessen for å kjøre milesvis de neste helgene ikke så veldig stor, vi får se. Det er en del gambling i dette gamet.