Circle of life

Livet går i faser. En tid til vekst og utvikling og en fase for reproduksjon. Jeg skrev i går om jakten på hannhunden, det er tidvis så krevende at jeg skjønner ikke at det kan avles så mye. Det er selvfølgelig trygt å avle på de hundene som er avlet mye på. Man har en større ide om hva som kommer. Noen hevder at det meste av egenskaper kommer fra tispen, noen hevder at det kommer fra hannhund. Jeg ser både Franco og Molly i Leia.

Jeg fant en hund. Den hadde fått sin førstepremie AK i rimelig tid. Virket å ha gjort det helt greit i VK. Hvorfor hadde ingen andre brukt den? Tja. Så minte deg meg om en annen hund jeg kjenner. En utrolig flott staselig hann. Fin i størrelse. Likelig gemytt. Fantatisk HD-status. Ikke brukt i avl. Hvorfor? Jeg kommer ikke til å bruke ham grunnet innavl, men jeg funderer litt på hva er det som gjør en hund til en avlshund.

Hva er motivet for avl? Det er klart at for noen er det økonomiske incentiv. Man får litt ekstra til å drive på med disse sprø hobbyene våre, man får litt igjen for strevet. Timesbetalt er det ingen som snakker om. Et av de edleste motiv virker å være at man skal beholde valp selv. Det er også en garanti for valpekjøpere om at dette er seriøse greier og ikke noe som blir tatt lett på. Men sann meg dette - kunne du ikke ønske deg valp etter en kombinasjon så skal ikke kombinasjonen settes i avl. Det slår meg ettersom jeg jobber mer og mer med denne hannhundproblematikken at det er utrolig mange gode førere som klarer å vise fram ikke fullt så gode hunder på en fremragende måte. Mange av disse blir brukt i avl, men egenskapene er kanskje hakket dårligere enn på den som ikke gjorde det så bra med en mye mer uerfaren fører.

En erfaren engelsk setter mann var inne på dette at avlen hadde kanskje gått mer fremover om vi ikke var så sentimentale og ville ha kull på "gammeltispa". Fortell meg hvor hunden skal så skal jeg si noe om oddsen for om den blir satt i avl eller ikke? Tja, det slår ikke helt rett. Det var ingen sannsynlighet for at Leia skulle avles på.

En annen rimelig profilert fuglehundmann satser ikke så stort på VK-stjernene i avl, men velger gjerne ut de som har gjort det greit i AK, vist at de kan finne fugl, er dresserbare, men som han liker. Valpene får han god omsetning på uansett.

Leia er ung. Man kan mene hva man vil om når hundene skal settes i avl. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at hun kanskje ikke skulle settes i avl og at dersom hun skulle det så skulle det bli noen år til, mest av egoistiske hensyn. Går det "bra" med Leia og hun blir høyt merritert vil det bli adskillig enklere å selge valpene hennes - altså egoistiske hensyn. Går det "ikke så bra" ville hun mest sannsynlig ikke bli satt i avl til tross for talent. Men hva er det Leia skal føre videre til valpene? Det er talentet. Talentet hennes virker å være uomstridt. Det er egenskapene hennes hun skal føre videre. Tilbake til resonnementet om at  en flink fører kan få jern til å glitre som gull, men er det gull?.

Det jeg er mest spent på er om det er folk der ute som vil ha valpene til Leia. Jeg håper det. De har i alle fall alle sjanser til å få et utrolig spennende emne skulle de arve noe som helst fra sin mor.