Veien ble med ett litt lengere - PRA

PRA er en arvelig øyesykdom blant engelsk setteren og nå har man funnet en gentest. PRA er progressiv retinal atrofi og da blir netthinnen ødelagt, og uten netthinne ingen syn. PRA nedarves recessivt, altså må man ha fått genet fra begge sider dersom man skal bli syke. Det betyr og at mange kan gå runde å være lykkelige bærere uten å vite det. PRA inngår i de nye avlshundkriteriene til norsk engelsk setter klubb og det var jeg ikke klar over før i går. Så nå er det ikke bare utstillingen det står på. Leia må også gentestes med blodprøve om man ønsker avlstispestatus på henne. I går kjente jeg en umiddelbar irritasjon for kostnadene dette medfører er betydelig. Bare det å få analysert prøven koster over 1000 inkl moms og da vi ikke noe annet å gjøre hos veterinæren må vi betale for timen der også. Så kan man snu på flisa og si at så mye som jeg har investert i Leia er det som å pisse i havet. Samtidig så er jeg for at vi skal vite mest mulig om helsen til de dyrene vi avler på så jeg er totalt sett veldig fornøyd med at man tar tak for å få registrert mer enn HD for helse er mer enn HD. Samtidig kjenner jeg angsten gripe tak. Studerer man stamtavlen godt ligger det langt, langt tilbake hunder som er påvist bærer. La oss si at Leia ikke er bærer. I tilfelle er det helt greit. Saken er ute av verden. I tilfelle hun er bærer er det viktig at man finner en partner som ikke er bærer. I tilfelle hun er bærer - må hun da avles på? For hun vil kunne gi sin bærerstatus videre til fremtidige kull, men hun trenger ikke gjøre det. Dersom jeg husker arvelæren sånn noen lunde vil det i utgangspunktet overføres til 1/4 dersom hun bare er bærer og partner er fri. Hva gjør vi med den genetiske basen til engelsk setter og vi ekskluderer alle bærere? Når man leser listen over bærere og syke individer er det også noen av våre mest kjente hunder som står på lista. Betyr det at de ikke burde vært brukt? I dette tilfelle når de er undersøkt før man faktisk krevde det betyr det vel at eierene har vært spesielt pliktoppfyllende? Jeg kjenner at veien fram til avlstispe ble lengere. All den tid jeg er usikker på om hun skal ha kull kjenner jeg at jeg ikke har tenkt å gjøre noe med dette akkurat nå. Jeg respekterer NESK for avgjørelsen, men jeg ser at jeg utsetter dette til jeg evt. skulle ha et annet ærend hos veteinæren. På den andre siden bør man vel sette som kriterie at de skal tas blodprøve av før man får registrere engelsk setter kull om det skal bli svung i sakene.