Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
onsdag 6. juni 2012
Tiden går
Denne uka har det vært tidsklemme. Jeg har begynt å jobbe døgnet rundt igjen og Jon har hatt lange kvelder. Det blir litt mindre overskudd og litt mindre systematisk trening på hundene, men noe blir det da.
Passivitet er foreksempel meget nyttig å trene på. Så jeg og Sam har ligget og sett på Tv-serier. En av disse seriene er Grey's anatomy. En gang i tiden var alt jeg drømte om å bli kirurg. Jobben okkuperte hjernen min det meste av døgnets 24 timer, og om jeg tenkte på andre ting var det i andre rekke. Så ble det hund og jobben ble mindre viktig på mange måter, kirurgien ble lagt på hylla for ja, nettopp våre firbente venner. Det er en klisje, men jeg ofret på mange måter karrieren for Leia. Hva er ambisjoner? Spør man leger har kirurgien høy status og labfag og allmennpraksis scorer stort sett lavt på statusundersøkelser. Det har vært ganger jeg har vurdert å hoppe på kirurgien, men jeg har det helt perfekt nå. Jeg liker å jobbe og jeg liker å tilbringe tid med hundene, nå får jeg dekket begge delene. Har jeg dårlig samvittighet? Ja det hender, men jeg har det i mye mindre grad nå.
En av mine kolleger lurte på hvorfor jeg har så mye luft i timeplanen på onsdager. Det er ganske lett. Denne dagen setter jeg opp avtaler jeg ikke rekker resten av uka og er det noe tid igjen er det den perfekte dagen i uka for akkurat hundetrening. En luksus muligens, men jeg har på mange måter kjøpt meg bedre samvittighet.
En sånn tidsbesparende ting skulle være kickbiken, men det har blitt lite tid til å kicke spesielt mye. Leia og jeg forsøkte oss en tur i går. Det var som Leia og snørekjøring. Det går huhei så blir det stopp. Leia skulle lukte på absolutt alt i går. Det er nesten som man lurer på om det er løpetid rundt hjørnet (det kunne vært greit med tanke på høsten, men foretrekker en gang i året i stedet). Vi får se hvordan det blir når vi får koblet flere på. Jeg har en viss tro for at to hunder drar bedre enn en, men jeg tenkte at det var dumt å koble tre foran for så å se hvor hardt man kunne tryne. Kanskje finnes det ingen slike snarveier. Det å ha hund krever tid, har man ikke tid bør man kanskje vurdere om man kanskje ikke må ha hund. I alle fall er det en berikelse og kanskje en måte å senke karrieremessige ambisjoner.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar