Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
torsdag 7. juni 2012
Når er man ved veis ende?
Vi forsøker å overbevise oss selv om at vi trenger bare en bil og som oftest går det helt greit, dette resulterer i at vi ofte får en livlig diskusjon om hund på vei til jobb.
I dag handlet det om provokasjon. Jeg sa at Cali var klar for rypeterrenget til høsten og at jeg ikke visste helt hva jeg skulle trene på. Da kom det fra førersetet "Sitter hun 70 m ut?". Det tviler jeg på at hun gjør - altså hadde jeg med et mye mer å trene på. Det kan være bra å få monitorert seg. Selv om Cali sitter under sterk provokasjon nært spørs det hva hun gjør ¨på avstand. Jeg var med et litt mindre fornøyd med meg selv. Jeg var mye mer fornøyd over at vi fortsatt har god tid til å teste ut dette momentet. For det er det det er - et moment. Jeg får ta med meg Cali og langlina å finne meg et sted.
En av mine nære venner spurte i dag og det egentlig snakkes om annet enn hund hos oss. Vi snakker tidvis veldig lite hund, men det er morsomt og dele lidenskapen - om det ikke er en livsstil er det en lidenskap.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar